Eit av tiltaka i bibliotekmeldinga er Nasjonalt leseår 2010, etter forslag frå NBF og LO i fellesskap. Dette er ei viktig markering av kva rolle biblioteka kan ha i eit samfunn der du skulle tru at folk var godt skolerte, men der internasjonale testar syner eit aukande problem – nemleg at det krevst mykje meir å forstå tekstar og andre former for kommunikasjon i dag enn for nokre tiår sidan. Overskrifta var tittel på ein konferanse Rogaland fylkesbibliotek arrangerte i 2002. Der fekk vi mellom anna høyre at manglande tekstforståing var ein sikkerhetsrisiko blant oljearbeidarane i Nordsjøen og at arbeidsgjevarane måtte inn med ekstraordinære tiltak slik som grunnleggjande leseopplæring.

Undersøkjingar viser og at tekstar har vorte meir kompliserte, og at manglande lesedugleik kan føre med seg at folk ikkje får tilgong til arbeidslivet. Det er ikkje nok å kunne lese, du skal kunne forstå og nytte det du les – som faglitteratur, manualar og prosjektdokumentasjon. Kor mange er det som les rettleiingar, t.d. når dei installerar nye dataprogram på datamaskinen? Og ville du eigentleg forstått heile innhaldet om du faktisk hadde gått gjennom dei juridiske formuleringane ? Continue reading ‘Forstå eller forgå’

Medan vi ventar på museumsmeldinga, kan det kanskje vere ein ide å bruke eit par minutt på kva som er nytt i Europa. I kveld vart Europarådets Museumspris 2009 delt ut til Zeeuws Museum i Nederland. Museet har staka ut heilt nye vegar i formidlinga av samlingane. I august i fjor besøkte eg dette museet. Continue reading ‘Strip Show 1850′

Digitaliseringsmeldingen sier mye bra om foto. Bl.a. skal det ”legges særskilt til rette for tverrsektorielt samarbeid om digitalisering og formidling av fotografi” (s. 96). En lignende  tverrsektoriell organisering bør også kunne være formålstjenlig for andre materialtyper. Continue reading ‘Foto på tvers’

Innen høyere utdanning og forskning dominerer de elektroniske informasjonsressursene nå alt som har med informasjonsgjenfinning og -lagring å gjøre. Databaser og e-tidsskrifter har blitt en uunnværlig del av forskere og studenters hverdag. Men hva med e-bøkene?

Det burde ikke være noen grunn til at e-bøkene ikke skulle spille en like stor rolle som de andre elektroniske ressursene, men likevel virker det som at e-bøkene sliter mer med å finne sin plass og funksjon innen akademia.

Trolig kommer elektroniske og trykte bøker til å eksistere side om side en god stund framover. Grunnen til dette er at de benyttes på ulik måte. For lesing av en bok fra perm til perm foretrekkes fortsatt den trykte utgaven. E-boken er best når en trenger å finne fram til kortere avsnitt/kapitler og hoppe fram og tilbake i teksten uten å lese lineært. Begge deler er like viktig.

Antallet titler det kjøpes tilgang til innen fagbiblioteksektoren er stadig voksende, men de blir likevel ikke brukt i samme grad som e-tidsskriftene. Det foreligger flere undersøkelser internasjonalt på bruk av e-tidsskrifter, men forskningen på bruk av e-bøker innen høyere utdanning er mer sjelden. Som vanlig er Storbritannia i tet når det gjelder bibliotekforskning. JISC har for tiden et prosjekt på gang kalt JISC national e-books observatory project . Caren Milloy vil presentere prosjektet på ABM-utviklings konferanse om digitale ressurser I vektløs tilstand 6.-7. mai. Presentasjonen vil bli podcastet i etterkant

Den teknologiske utviklingen har gitt bibliotekene en unik mulighet til å tilgjengeliggjøre kataloger, bøker og media i rask takt de siste årene. Dette er en vanlig tilnærming når man snakker om hva bibliotekenes muligheter er kontra bruk av teknologi. Vi er vant til å formidle innhold fra oss – til brukerne. Nå må vi også tenke anderledes. Brukerne vil komme med sine innspill og bidra som produsenter. Innsatsen må legges på formidling, dialog og medvirkning. Biblioteksøk kommer! Det vil gi brukerne en enklere tilgang bøker og media uavhengig av geografi. Continue reading ‘Kunnskapens tilbakekomst- utviklingen av digitale tjenester’

For nokre månader sidan skaffa eg meg lesebrett. A5, lite og lett med pent, svart skinnomslag. Eg tek det med på flyreiser, på stranda og det ligg alltid nær meg på nattbordet. Der låg det før helst ei eller fleire bøker frå mitt lokale bibliotek.

Eg føler eit stikk av dårleg samvit. Eg nyttar ikkje biblioteket slik som før. Det går nok over. Å nytta lesebrettet er som å lesa på papir, kanskje betre. Ikkje baklys som ein skjerm. Eg kjem neppe  til å lesa bøker på ein pc-skjerm i fritida. På lesebrettet ligg biletet stødig og godt. Her kan eg ha ei bok, fem, hundre eller tusen på same tid. Nye titlar kan hentast og leggjast inn 24 timar i døgnet, frå godstolen, frå senga eller frå tog og båt. Eg har og etter kvart svikta nettbokhandlaren min. Han leverte alltid snøgt og greitt papirbøkene eg hadde tinga. Continue reading ‘Eg, ein fråfallen bibliotekbrukar’

Dette innlegget står på trykk i Aftenpostens morgenutgave 25. april:

Større enheter
“Gir fire små og dårlige bibliotek ett stort og godt?” spør Åmås 18.4. i sin kommentar til Bibliotekmeldingas forslag om å samle folkebibliotekene i større enheter.
Fire dårlige bibliotek blir kanskje ikke ett godt, men hvis åtte eller ti slår seg sammen, kan de bli ganske slagkraftige. Kanskje til og med synes bedre når kommunenes ressurser skal fordeles. Sammen kan de bli motorer i bibliotekutviklingen.

Underfinansiert
“Underfinansiering av bibliotekene kan fortsette med regjeringens velsignelse”, er en av reaksjonene som har kommet fra sektoren selv på Twitter. Hvorfor er folkebibliotekene underfinansiert? Continue reading ‘Robuste biblioteker’

Stortingsmeldingen om bibliotek nevner prosjektet DigiKombi spesielt som et prioritert tiltak. Dette prosjektet har sin egen blogg. Prosjektet, som dreier seg om digital kompetanseheving i folkebibliotek, var en ide ABM-utvikling fikk midler fra FAD til å gjennomføre. På Norsk Bibliotekforenings blogg om meldinga har prosjektet også vært nevnt. De som er interessert i prosjektet, bør følge med på prosjektbloggen.

Så blir det endelig noe av Biblioteksøk, med bestillingsfunksjon til og med! Det må vi kunne slå fast etter at både Bibliotekmeldingen og Digitaliseringsmeldingen lister dette som konkret tiltak og ellers omtaler Biblioteksøk mange steder – både ved navns nevnelse og i mer generelle ordelag. På dette punktet er begge meldingene veldig konkrete, og det er bra.

Den 3. juli  2008 ble den omfattende Biblioteksøk-spesifikasjonen utarbeidet av Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling  lagt ut på nett.  Siden da har biblioteksektoren gjennomgått noen stemningsskifter.

Skal man dømme etter diskusjonen i ulike fora på nettet har det gått fra optimisme ”dette ser ut til å bli en flott tjeneste!” via avventende skepsis (”hva skjer – hvorfor hører vi ikke noe?”) til full resignasjon (”det var det vi visste – det blir bare Samkatalogen i ny drakt”) etter Nasjonalbibliotekets foredrag på KORG-dagene 2009. Continue reading ‘Biblioteksøk består’

Det finnes mange gode, morsomme og spennende litteraturformidlingstiltak i den enkelte kommune; og for å være litt fleipete kan man vel nesten si at det kun er en fallskjemhoppende prest som leser dikt som ikke er prøvd ennå!  Men det er kanskje på tide å få realisert en ”best praksis-base” nå og en mer helhetlig kompetanseoppbygging på litteraturformidlingsfeltet?

Bibliotekmeldinga sier klart fra at folkebiblioteka skal være en arena for lesing og litteraturformidling; at det skal bli klarere og bedre rammer for kultur- og litteraturformidling i biblioteka, og at spillemidler skal brukes til å utvikle biblioteka som formidlingsarenaer. Continue reading ‘Folkebibliotekas klare formidlingsansvar’