DIFI evaluerte i 2008 ABM-utvikling på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet. Bakgrunnen for evalueringen var at departementet ønsket en kartlegging av ABM-utviklings arbeid og en analyse av hvordan institusjonen hadde implementert og gjennomført de kulturpolitiske og sektorfaglige intensjonene for arkiv, bibliotek og museum som ble lagt til grunn for etableringen. På denne siden har vi samlet hovedpoengene fra både evalueringen og høringsuttalelsene til denne.

DIFI-rapporten – forslag

Det er bred oppslutning om at det er formålstjenlig med et felles utviklingsorgan for abm-sektoren. Evalueringen peker på at ABM-utvikling har en meget stor og sammensatt brukergruppe, og at virksomheten må samarbeide med mange aktører. Mengden av forvaltningsoppgaver har blitt større enn tiltenkt ved etableringen samtidig som at tildelingen av utviklingsmidler har blitt vesentlig mindre. For å lykkes med digitaliseringsarbeidet blir et godt samarbeid med berørte aktører særlig viktig.

Forslag fra rapporten

Evalueringen er gjennomført av DIFI – Direktoratet for forvaltning og IKT har disse konkrete anbefalingene til oppfølging:

ABM-utvikling bør

• som en nasjonal og nøytral aktør fortsette arbeidet med å forene aktørene innenfor hver sektor
• løpende sikre en formålstjenlig balanse mellom forvaltningsoppgaver og utviklingsarbeid
• sette de nødvendige ressurser inn for å forene ulike holdninger til hva et digitalt abm og abm-søk bør være
• arbeide for å bedre relasjonen til Nasjonalbiblioteket
• synliggjøre arbeidet med forvaltningsoppgaver bedre, bl.a. for å sikre nok ressurser til dette arbeidet, uten å ta dem fra utviklingsarbeidet, gjennom innspill til departementet i forbindelse med budsjettarbeidet
• ta i bruk formålstjenlige rapporteringsverktøy som for eksempel et tidsregistreringssystem
• utarbeide strategiske kompetanseutviklingsplaner for å sikre virksomheten riktig og nødvendig kompetanse
• utvikle et tettere samarbeid med universitet og høgskolesektoren og deres bibliotek og museer
• utvikle arbeidsprosesser som bedre involverer KD og MD i arbeidet med å gi innspill til budsjettproposisjonen og tildelingsbrev
• styrke sin rolle som rådgiver overfor departement og politisk ledelse

Styret bør:

• fortsatt konsentrere sitt arbeid om overordnede problemstillinger men også benytte sin posisjon til å markedsføre ABM-utvikling så langt det er mulig

Miljøverndepartementet og særlig Kunnskapsdepartementet bør

• involvere seg mer i etatsstyringen av ABM-utvikling

Kultur- og kirkedepartementet bør

• tilstrebe bedre balanse mellom oppgaver og bevilgninger
• gjennomgå vedtektene for eventuelle vedtektsendringer
• koordinere etatsstyringen med KD og MD
• styrke etatsstyringsdialogen og arbeide for å identifisere mer spesifikke målkrav i tildelingsbrevet
• tilstrebe å unngå rolleblanding ved tilsettinger og oppnevnelser
• sette krav til forvaltningserfaring- og kunnskap ved tilsetting av ny direktør
• bidra til å bedre forholdet mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling
• tilstrebe å styrke arkivfeltet

Sammenfatninger av høringsuttalelser

Det er avgitt til sammen 79 høringsuttalelser. Rundt 30 av disse kommer fra institusjoner med særlig tilknytning til museumssektoren. Det er omkring ti uttalelser fra universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og 5-10 fra henholdsvis bibliotekfeltet forøvrig og arkivfeltet. Åtte uttalelser har kommet fra fylkeskommunene, fem fra kommuner og en fra et fylkesmannsembete. Resten fordeler seg på øvrig utdanningssektor, fagorganisasjoner og andre aktører.

Flesteparten av uttalelsene avgrenser seg i hovedsak til ABM-utviklings arbeid på én av de tre sektorene, men flere har et mer tverrsektorielt perspektiv. Spesielt gjelder dette bidragene fra forvaltningen.

I høringsbrevet ble instansene invitert til å kommentere alle deler av rapporten på fritt grunnlag. Høringsuttalelsene er derfor svært forskjellige i oppbygning, og det er ingen opplagt struktur å bruke som utgangspunkt for en sammenfatning. Følgende struktur er valgt for sammenfatningen:

• Først gis en oversikt over generelle merknader til rapporten og til det tema den berører.
• Deretter gis det en oversikt over hvordan DIFIs konkrete anbefalinger (rapportens punkt 13.2) er kommentert av høringsinstansene.
• I vedlegg behandles de enkelte sektorer/aktører hver for seg for å vise hva de er spesielt opptatt av.

Mange av høringsinstansene understreker at de opplever samarbeidet med ABM-utvikling som godt og konstruktivt. De nevner både konkrete områder der samarbeidet har vært velfungerende og fruktbart og konkrete tiltak som de har opplevd som verdifulle. Noen tilfeldig utvalgte eksempler på slike områder og tiltak er ABM-skrift, Brudd og Hotspot, digital kompetanse, fotostandarder, konferanser og kurs, kulturelt mangfold, samordning av statistikk, universell utforming, utdanningsfaglig utvikling og vitensentre.

Oppsummeringen kommer i liten grad videre inn på dette, men konsentrerer seg om de kritiske merknadene i høringsuttalelsene – de som berører områder der man synes ABM-utvikling bør forbedre seg eller prioritere høyere.

Generelle kommentarer
Av de til sammen 79 høringsuttalelsene er det om lag en fjerdedel som utrykker direkte at de støtter hovedkonklusjonene i DIFIs rapport. Rundt en tredjedel sier eksplisitt at de finner det formålstjenlig med et felles utviklingsorgan. Dette bør ikke tolkes slik at de øvrige er uenige i konklusjonene. Innholdet i flere av uttalelsene støtter langt på vei opp om hovedkonklusjonene og et felles utviklingsorgan selv om det ikke sies eksplisitt.

I om lag en fjerdedel av uttalelsene kritiseres rapporten for å ha utelatt informanter fra kommuner, fylkeskommuner og abm-institusjoner lokalt. Man mener dette har bidratt til å gjøre den lite nyansert og svekke rapportens stilling, og at spørreundersøkelsen som ble gjennomført ikke kompenserte for det begrensede utvalget informanter.
Institusjoner som Universitetet i Oslo (UiO), Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Bibliotekarforbundet mener at rapporten ikke svarer på spørsmålet om det er formålstjenlig med et felles utviklingsorgan, og at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for konklusjonen om at “det er bred oppslutning om et felles utviklingsorgan”. Nasjonalbiblioteket (NB) synes rapporten i sterk grad preges av at dagens institusjonelle løsninger tas for gitt og savner en forvaltningspolitisk analyse.

I flere av uttalelsene kritiseres rapporten for å være for lite kritisk anlagt, for lite problematiserende og analyserende. Universitets- og høgskolerådet og NB mener den bærer mer preg av en meningsmåling enn en evaluering. Instanser med tilknytning til UH-sektoren mener den burde gitt en grundigere analyse av denne sektorens misnøye med ABM-utvikling. Fylkeskommunene kritiserer rapporten for ikke å se på forholdet mellom fylkeskommunene og ABM-utvikling. Sametinget synes den er mangelfull når det gjelder forholdet mellom Sametinget og ABM-utvikling.

Flere av instansene er opptatt av styrkeforholdet mellom sektorene internt i ABM-utvikling, som i rapporten beskrives som at M’en er stor, B’en utydelig og A’en liten.
Fra museumshold sies det at påstanden om at museene er høyest prioritert ikke rimer med bemanningen. Biblioteksektoren mener at likestilte sektorer ikke behøver være noe mål, men at bemanningen må gjenspeile behov og oppgaver i sektorene. UHR mener rapporten burde ha problematisert at bibliotekavdelingen har flest ansatte samtidig som bibliotekfeltet omtales som utydelig. Arkivfeltet mener ABM-utvikling bør styrke ressursene på arkivområdet, blant annet for å sikre muligheter for et reelt samarbeid på tvers.

Når det gjelder kommentarer til virksomheten i ABM-utvikling, er det verdt å merke seg at flere av instansene synes det er uklart hvordan brukere og samarbeidspartnere skal få tilgang til resultater fra prosjekter som støttes av ABM-utvikling. Flere mener at ABM-utvikling burde bli flinkere til å følge opp prosjekter etter fullført prosjektperiode med sikte på å få gode tiltak permanent etablert.

Det er også instanser, blant dem Universitetet i Oslo, som framhever forskning som et område der ABM-utvikling burde være mer aktive.

En rekke instanser har konkrete ønsker om et mer systematisk samarbeid med ABM-utvikling. Dette gjelder:

• Arkeologisk museum (ønsker regelmessige møter som sekretariat for sikringsutvalget)
• Biblioteklederne i UH-sektoren (foreslått i uttalelser fra denne sektoren som halvårlige møter)
• BIBSYS
• Fagbiblioteksektoren (foreslått av Norsk fagbibliotekarforening)
• Fagorganisasjonene i sektoren (foreslått av Bibliotekarforbundet som et organisert forum)
• Fylkesbibliotekene (i form av kontaktmøter)
• Fylkeskommunene (som ønsker et mer forpliktende samarbeid)
• Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
• Universitetsmuseene
• Utdanningsdirektoratet (foreslått som halvårlige møter)

Det foreligger tre konkrete forslag til oppfølging av evalueringen:

• UHR mener Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Kunnskapsdepartementet (KD) bør vurdere å innkalle representanter fra UHR, ABM-utvikling samt fagbibliotek og universitetsmuseene/UHRs museumsutvalg til et avklaringsmøte.
• Forskerforbundet foreslår at KKD sammenfatter høringssvarene og innkaller representanter fra KD, UHR, ABM-utvikling og fagbibliotekene i UH-sektoren til et møte for å gjennomgå svarene som angår sektoren.
• Norsk bibliotekforening foreslår at KKD/KD/ABM-utvikling inviterer til en bred oppfølgingskonferanse i løpet av første halvår 2009 for å legge fram oppfølgingstiltak.

Anbefalingene fra DIFI
Rapporten fra DIFI inneholder i punkt 13.2 en del konkrete anbefalinger. Det gis her en oversikt over synspunkter som kan være vesentlige for noen av disse anbefalingene.

ABM-utvikling bør

• som en nasjonal og nøytral aktør fortsette arbeidet med å forene aktørene innenfor hver sektor

Anbefalingen støttes i hovedsak av høringsuttalelsene fra arkivfeltet. ABM-utvikling oppleves som et viktig tilskudd som nøytral aktør på dette feltet.

De fleste av uttalelsene fra bibliotekfeltet gir uttrykk for at man trenger et sterkt offentlig bibliotekorgan. Kommentarene fra UH-sektoren viser at deres bibliotek i liten grad oppfatter ABM-utvikling som en ressurs, og andre uttalelser viser at ABM-utvikling forsatt har en stor utfordring i å forene aktørene i sektoren. I uttalelsene fra Nasjonalbiblioteket og UiO påpekes det at mye av utfordringen ligger i at bibliotekene har ulike eiere og ulike formål, og at rollen som samordner er komplisert å ivareta når samarbeidet skal etableres på vegne av andre.

NB synes en bør se nærmere på aktørenes mandat og oppgaveportefølje dersom statlige aktører ikke samarbeider som forventet, for å se om grunnlaget for stridighetene kan ligge der.

Museene gir uttrykk for at deres sektor trenger et sterkt utviklingsorgan. Uttalelsene viser at det blir en særlig utfordring å utvikle samarbeid med universitetsmuseene.

• løpende sikre en formålstjenlig balanse mellom forvaltningsoppgaver og utviklingsarbeid

Mange av uttalelsene, spesielt fra UH-sektoren, mener rapporten burde gitt en dypere analyse av ABM-utvikling som utviklingsaktør. Flere instanser understreker at det er som utviklingsorgan ABM-utvikling er nyskapende, og at denne funksjonen bør prioriteres.

Andre, som fylkesbiblioteksjefene, Oslo kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, understreker at det også trengs et sterkt forvaltningsorgan som også kan utvikle forvaltningsarbeidet.

Nasjonalbiblioteket spør om det er fornuftig å legge både forvatningsoppgaver og utviklingsoppgaver på samme sted, og om det er hensiktsmessig å styre utviklingsmidler gjennom et særorgan framfor å legge dem til institusjoner som forvalter midler for andre samfunnsområder.
Fylkesmannen i Østfold minner om St.meld. nr. 3 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati og gjeldende prinsipper for samhandling mellom stat og kommune, og mener det bør ses på hva meldingen betyr for abm-området.

Norsk teknisk museum mener det kan ligge en iboende konflikt i rollene som forvaltningsorgan og utviklingsaktør.

• sette de nødvendige ressurser inn for å forene ulike holdninger til hva et digitalt abm og ABM-søk bør være

Riksarkivaren mener at ABM-utvikling i hovedsak bør konsentrere seg om slike fellesløsninger.

Nasjonalbiblioteket (NB) mener KKDs ekstrabevilgninger til utvikling av digitalt innhold, der potten er fordelt mellom NB, Riksarkivet og ABM-utvikling med tilhørende føringer, delvis har ryddet opp i uklarheter om ansvarsforhold.

Biblioteksektoren forøvrig signaliserer tydelig at de primært ønsker realisert et norsk digitalt bibliotek med gratis tilgang til kvalitetssikrede kunnskapskilder gjennom vanlig brukte informasjonskanaler. Et digitalt abm kan komme i annen rekke.

Museumsmiljøet i Vestfold peker på manglende kommuniserte visjoner, politikk og grep for sektorovergripende områder. Museumsforbundet mener digitaliseringsbegrepet bør utdypes.

Forskningsrådet mener ABM-utvikling har en viktig oppgave i å legge kunnskapskildene til rette for forskning.

Flere instanser anbefaler at ABM-utvikling profilerer seg sterkere utad som ledd i å skape forståelse for arbeidet med digitalt abm.

• arbeide for å bedre relasjonen til Nasjonalbiblioteket

NB viser til at virksomhetene har hatt jevnlige møter siden 2004, men erkjenner at det er oppstått gråsoner og kompetansestrid på noen områder. Det vises særlig til arbeidet med Norsk digitalt bibliotek, et arbeid NB mener de to virksomhetene møtte med ulike strategier og prioriteringer. NB mener ansvarsforholdene på bibliotekfeltet delvis er ryddet opp i gjennom bevilgningene til NBs digitaliseringsarbeid på statsbudsjettet.

Riksarkivaren mener prosessene knyttet til rolleavklaring nå må sluttføres.

Anbefalingen støttes av de nasjonale aktørene på bibliotekfeltet. Norsk bibliotekforening (NBF) mener at KKD må ha et overordnet syn på hvordan man skal fordele utviklingsoppgaver og operativ drift av digitale bibliotektjenester. NBF mener at også andre (f.eks. fylkesbibliotek alene eller i samarbeid) kan utvikle og drifte nasjonale bibliotektjenester. UHR understreker at UH-bibliotekene selv trenger tette relasjoner til Nasjonalbiblioteket, og at ABM-utviklings rolle også i dette bildet bør avklares.

Fylkesmannen i Østfold mener rapporten ikke gir noe grunnlag for å si noe om endringer i forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket.

Oslo kommune poengterer at man ikke ønsker at nasjonal støtte til utviklingsarbeid overføres til Nasjonalbiblioteket og Riksarkivaren, og at KKD må tydeliggjøre institusjonenes ulike ansvar.

Utdanningsdirektoratet uttrykker bekymring for den manglende interaksjonen mellom ABM-utvikling og NB.

Flere instanser ønsker et styrket samarbeid om opphavsrett der ABM-utviklings utøvelse på feltet framstår sterkere. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening viser til deres samarbeid med NB, og ønsker at ABM-utvikling drar nytte av dette på en aktiv måte.

• utarbeide strategiske kompetanseutviklingsplaner for å sikre virksomheten riktig og nødvendig kompetanse

UH-sektoren opplever manglende kompetanse eller vilje i ABM-utvikling til å forholde seg til aktuelle problemstillinger i deres sektor.

Museene ønsker ABM-utvikling som rådgiver i den faglige utviklingen av museene som de mener må følge av museumsreformen. Noen av dem uttrykker tvil om denne kompetansen er til stede, og foreslår løsninger for samarbeid med andre aktører.

• utvikle et tettere samarbeid med universitet og høgskolesektoren og deres bibliotek og museer

Universitets- og høgskolerådet mener det er avgjørende at denne anbefalingen blir fulgt opp, og får bred støtte for dette fra både bibliotekene og museene i UH-sektoren.

Anbefalingen støttes av Forskningsrådet og Forskerforbundet, og Kunnskapsdepartementet har også notert seg dette behovet.

• utvikle arbeidsprosesser som bedre involverer KD og MD i arbeidet med å gi innspill til budsjettproposisjonen og tildelingsbrev

Bibliotekfeltet, spesielt i UH-sektoren, men også aktører som Norsk bibliotekforening, Forskerforbundet og Bibliotekarforbundet er svært opptatt av arbeidsprosesser som bedre involverer KD.

UiO mener det er helt avgjørende at det tas grep for å endre denne situasjonen dersom ABM-utvikling skal lykkes i henhold til formålet. Universitetet mener ABM-utvikling i dag preges av å være et forvaltningsorgan under KKD.

Flere av uttalelsene fra museumssektoren uttrykker ønske om bedre samordning mellom departementene som til sammen har ansvar for museer og kulturminnevern.

• styrke sin rolle som rådgiver overfor departement og politisk ledelse

Aktørene på bibliotekfeltet mener det er avgjørende at ABM-utvikling styrker sin rolle som rådgiver overfor Kunnskapsdepartementet. Forskerforbundet peker på Riksbibliotektjenestens utøvelse av denne rollen. Det påpekes fra Norsk bibliotekforening at mange grunnlagsdokumenter fra KD ikke inkluderer de bibliotekrelaterte tilbudene.
Museene er opptatt av at staten opptrer enhetlig utad i spørsmål som berører museumsreformen. Flere av dem synes at rollefordelingen mellom ABM-utvikling og KKD er uklar.
Styret bør

• fortsatt konsentrere sitt arbeid om overordnede problemstillinger men også benytte sin posisjon til å markedsføre ABM-utvikling så langt det er mulig

Flere av uttalelsene fra UH-sektoren berører rapportens kommentarer vedrørende ABM-utviklings styre. UHR finner det merkelig at DIFI ikke tar stilling til om et styre er hensiktsmessig når rapporten inneholder mange kommentarer om hva et styre bør prioritere. NTNU mener rapporten burde inneholdt klarere anbefalinger vedrørende styrefunksjonen. UiO mener at ABM-utviklings styre må ha et sterkt mandat, og at KKD ikke må undergrave ordningen med løpende styring av virksomheten.

Miljøverndepartementet og særlig Kunnskapsdepartementet bør

• involvere seg mer i etatsstyringen av ABM-utvikling

Se kommentarer til anbefalingene ovenfor som berører forholdet mellom ABM-utvikling og departementene.

Spesielt UH-sektoren er opptatt av at KD involverer seg når oppgaver og strategier skal bestemmes.

Kultur- og kirkedepartementet bør

• gjennomgå vedtektene for eventuelle vedtektsendringer

Flere av fylkeskommunene mener det er grunn til å se på arbeidsdelingen mellom ABM-utvikling og fylkeskommunene på abm-feltet. Troms fylkeskommune mener at aktiviteten i ABM-utvikling bærer preg av manglende føringer for hvordan institusjonen skal arbeide overfor praksisfeltet, og at oppdraget er uklart. Fylkesmannen i Østfold mener at ABM-utviklings oppdrag, partnere og virkemidler burde presiseres.

Universitetet i Oslo mener det bør vurderes om ABM-utvikling har en organisering som står til målene for organisasjonen. Alternativt bør det vurderes om de tre delsektorene er så sammenfallende i oppgaver at et felles organ har forutsetninger for å lykkes.

• sette krav til forvaltningserfaring og -kunnskap ved tilsetting av ny direktør

Flere av høringsinstansene understreker viktigheten av at et organ som ABM-utvikling har en ledelse som er tydelig og sterk og har gjennomslagskraft overfor departement og politisk ledelse.

• bidra til å bedre forholdet mellom Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling

Se kommentarer ovenfor om dette forholdet.

• tilstrebe å styrke arkivfeltet

Anbefalingen støttes unisont av arkivfeltet selv. Det får også stort oppslutning blant fylkeskommunene.

Se også ovenfor om høringsinstansenes kommentarer til styrkeforholdet mellom sektorene internt i ABM-utvikling.

I flere av uttalelsene påpekes mangelen på virkemidler på arkivfeltet og det pekes manglende støtteordninger til viktige områder på feltet, spesielt privatarkiv.

Enkelte mener at ABM-utvikling ser bort fra den delen av arkivfeltet som gjelder arkivdanningen.

Vedlegg

Høringsuttalelser som spesielt berører arkivfeltet
Det er avgitt åtte uttalelser fra institusjoner med særlig tilknytning til arkivfeltet; Riksarkivaren, Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP), Opplandsarkivet avd. Maihaugen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Misjonsarkivet, Norsk arkivråd, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Arkivområdet blir også omtalt i høringsuttalelsene fra lokal og regional forvaltning og enkelte andre uttalelser.

Flertallet uttaler at de støtter hovedkonklusjonene i evalueringen på de fleste punktene, og at det er bra med et felles utviklingsorgan på abm-feltet. Mange er fornøyd med å ha fått en uavhengig nasjonal aktør ved siden av Riksarkivaren, og opplever ABM-utvikling som et viktig tilskudd for arkivfeltet. Riksarkivaren minner om at arkivfeltet var det eneste som ikke fikk lagt forvaltningsoppgaver inn i det nye organet, og regner med at dette vil gjelde også for framtiden.

Riksarkivaren mener at nasjonale fellesløsninger i samarbeid med andre nasjonale aktører bør ha hovedfokus for ABM-utvikling. Enkelte av de andre respondentene mener at ABM-utvikling i større grad selv kunne initiere prosjekter på arkivfeltet, det vises som eksempel til Arkiv og skole. LLP synes det vil være naturlig at ABM-utvikling gir støtte til faglige nettverk på arkivområdet, slik man gjør for museer og bibliotek. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ønsker et utvidet og mer tilrettelagt etterutdanningstilbud. Misjonsarkivet ønsker at ansatte i ABM-utvikling har kompetanse i de tekniske løsninger som brukes lokalt for å kunne gi relevant veiledning.

Ikke overraskende er det stor oppslutning om anbefalingen fra DIFI om å styrke arkivfeltet. Det understrekes at dette må gjøres både gjennom stillingsresurser i ABM-utvikling og utviklingsmidler, og at hver sektor må være sterk nok til å sikre mulighet for et reelt samarbeid på tvers. Det er også stor enighet om at det er behov for en nasjonal arkivutredning, både som overordnet strategi for arkivene i samfunnet og som støtte for abm-samarbeidet. Denne må blant annet berøre digitaliseringsutfordringene, bevaring av elektroniske arkiv, støtte til privatarkiv og formidling av arkivmateriale.

Det kommer noe kritikk mot DIFIs utvalg av informanter på arkivområdet. LLP peker på fraværet av lokale/regionale informanter. IKAVA og Norsk arkivråd uttrykker begge overraskelse og skuffelse over at de miljøer de tilhører ikke ble invitert i høringen. IKAVA stusser over at kommunale arkivinstitusjoner ikke er oppgitt som samarbeidspartnere for ABM-utvikling i rapporten. IKAVA synes også at prosjektoppfølgingen fra ABM-utvikling ikke alltid har vært som forventet.

Norsk arkivråd og Universitetet i Oslo etterlyser en mer helhetlig tenkning om arkiv, der arkivdanning inngår sammen med depot og formidling, og mener at denne tenkningen er fraværende i DIFIs rapport. Arkivrådet savner en diskusjon av ABM-utviklings prioriteringer ved tildeling av prosjektmidler, og mener at kriteriene er lite framtidsrettede ved å ekskludere prosjekter knyttet til arkivdanning.

Fra kommunalt hold hevdes det at Arkivverkets og Riksarkivarens rolle er svekket i det faglige utviklingsarbeidet, og at arkivfeltet har en svak posisjon fordi departementet ser arkivfeltet synonymt med den statlige delen av det. Arkivrådet savner en drøfting av oppgave- og ansvarsfordeling mellom ABM-utvikling og Riksarkivaren i rapporten.

Høringsuttalelser som spesielt berører museumsfeltet
Det er avgitt rundt 30 uttalelser som særlig omhandler museumssektoren. Majoriteten av disse kommer fra enkeltmuseer. Universitetsmuseene er representert ved fire uttalelser samt ved Universitets- og høgskolerådet sitt museumsutvalg. Det er også uttalelser fra Norges museumsforbund og en del andre enkeltaktører. Museumsområdet blir også omtalt i høringsuttalelsene fra lokal og regional forvaltning.

Nær en tredjedel av høringsinstansene uttrykker eksplisitt at de synes det er formålstjenlig med et felles utviklingsorgan. Norges museumsforbund uttaler at museene utvilsomt har tjent på at abm-satsingen har vært et statlig prestisjeprosjekt.

Mange av uttalelsene berører de tverrfaglige ambisjonene. Hovedinntrykket synes å være at man så langt har lykkes bare i begrenset grad, og at dette gjelder både nasjonalt, regionalt og lokalt. Flere peker på et uutnyttet samarbeidspotensial, mens noen mener krav til abm-samarbeid kan virke kunstig og forstyrrende på museumsutviklingen. Det pekes på manglende kommuniserte visjoner, politikk og grep for sektorovergripende områder. Det hevdes at mange sliter med å skaffe seg et klart bilde av ABM-utvikling, at det er liten forskjell fra Norsk museumsutvikling, og at det må jobbes med profilering. Noen har oppfattet tendenser til nedtoning av det tverrsektorielle til fordel for det sektorspesifikke den siste tiden.

Når det gjelder digitaliseringsarbeidet, mener noen at det bør settes inn flere ressurser på abm-søk og felles digitale tilbud, andre at ressursbruken på nettportaler bør revurderes. Museumsforbundet mener begrepet digitalisering må konkretiseres og utdypes når det gjelder museenes samlinger og kunnskapskilder, og planlegger et eget notat om dette. Fra universitetsmuseene påpekes det at ABM-utviklings digitale satsing bare angår de andre museene og at universitetsmuseenes digitaliseringsprosjekt ikke omtales i rapporten. Fra noen museer uttales det at digitaliseringsarbeidet i sektoren går for sent, og Oslo museum foreslår en egen evaluering av dette arbeidet.

Mange av kommentarene omhandler naturlig nok museumsreformen. Hovedbudskapet er at man nå er kommet til et punkt i prosessen da ABM-utvikling må prioritere organisasjonsutvikling og faglig utvikling av museene og følge opp med rådgivning og økonomisk støtte. Områder som nevnes spesielt er strategier, rolleforståelse, kompetanseutvikling, nettverksorganisering, samlingsforvaltning, sikring, forskning, digitalisering og formidling.

Flere synes reformen for tidlig fikk et kvantitativt preg, og at man for øyeblikket bruker for mye tid på administrasjon. Noen opplever at den nye tilskuddsordningen fører til mindre oversikt. Norsk jernbaneklubb foreslår at museumsbanene vurderes konsolidert tematisk, og er kritisk til hvordan museumsbanene er blitt håndtert i konsolideringen. Buskerud museumskrets ønsker tydeligere informasjon om planene for en endelig konsolideringsstruktur.

En er særlig opptatt av at ABM-utvikling må bidra aktivt i den faglige utviklingsprosessen ved de konsoliderte museene gjennom å prioritere spredning og utveksling av kompetanse og rådgivning overfor institusjonene. I flere av uttalelsene poengteres betydningen av en sentral institusjon som kan bidra til kompetanseoppbygging, standarder og faglig utvikling og bidra til lokalt engasjement.

En er også opptatt av at ABM-utvikling selv har kompetanse og ressurser til å lede en faglig videreføring av reformen og utviklingen av de nye organisasjonene. En del uttrykker tvil om denne kompetansen finnes, og det uttrykkes skuffelse over at man ikke får samme rådgivning som fra Norsk museumsutvikling. Museene i Vestfold hadde ønsket en nærmere evaluering av ABM-utviklings rolle som rådgiver. Det anbefales å se på muligheter for å overlate deler av den faglige oppfølgingen til andre aktører. Universitetene og universitetsmuseene mener at sistnevntes kompetanse burde brukes langt mer aktivt i ABM-utviklings utviklingsarbeid, f.eks. på områder som sikring og samlingsforvaltning.

Museumsmiljøet i Hordaland ved flere av museene og fylkeskommunen går på forskjellige måter inn for en sterkere oppbygging av abm-kompetansen regionalt framfor sentralt.

Flere uttaler seg om tilbudet av kompetanseutvikling. Det ønskes kurs og etterutdanning. Noen mener ABM-utviklings tilbud om kurs og samlinger er for dyrt, og det oppfordres til økt desentralisering av seminar/konferanser og aktiviteter. Noen mener det er for mye overlapping mellom ABM-utvikling og Norges museumsforbund når det gjelder utviklingstiltak og tilbud. Stiftelsen Domkirkeodden lanserer en modell der Norges museumsforbund får ansvaret for kompetanseutvikling og museumsaktiviteten i ABM-utvikling legges inn under KKD.

Noen av museene opplever uklarhet i rollene til KKD og ABM-utvikling. Dette medfører blant annet usikkerhet om hvor man skal henvende seg med spørsmål.

Det er mange synspunkter på museumsnettverkene. Flere opplever dem som nyttige samarbeidsarenaer, men mener de er for tilfeldig fulgt opp av ABM-utvikling, gitt for dårlige ressurser og ikke knyttet til reformen. Oslo museum understreker at enkelte temaer kan kreve særlig forankring i ABM-utvikling. Det stilles generelt spørsmål ved om innsats og ressurser knyttet til deltaking og ledelse står i forhold til utbytte. Noen foreslår at man ser nærmere på hvordan museumsnettverkene fungerer gjennom en evaluering. Randsfjordmuseene savner nettverk for naturhistorie mens universitetsmuseene etterlyser nettverk som angår både natur og kultur.

I likhet med enkelte av høringsinstansene fra arkivsektoren er det flere som kommenterer ABM-utviklings praksis ved tildeling av prosjektmidler. Museer i Hordaland støtter Hordaland fylkeskommunes forslag om å tilbakeføre deler av prosjektmidlene til fylkeskommunene, og mener dette vil sikre bedre forankring i regionale forhold. Flere er opptatt av mer åpenhet og diskusjon om kriteriene. Nynorsk kultursentrum synes ABM-utvikling har blitt åpnere den siste tiden, flinkere til å bygge på initiativ nedenfra, og senteret mener en fjerdedel av midlene bør stå til rådighet for åpne søknader.

Flere av uttalelsene beklager at utviklingsmidlene til ABM-utvikling ikke har nådd det forventede nivå, og peker på at behovet for midler er stort, særlig etter at midlene fra Norsk kulturråd falt bort.

Det er flere som mener ABM-utvikling i sterkere grad bør bli pådriver i etterkant av fullførte prosjekter.

Universitetsmuseene synes det hadde vært naturlig at evalueringsgruppen hadde konsultert dokumenter som omhandler disse museene, f.eks. NOU 2008:8. Det konstateres at universitetsmuseene ikke nevnes som samarbeidspartnere på linje med universitetsbibliotekene. Universitetsmuseene refererer til arbeidet med museumsstatistikken som unødvendig ekstraarbeid siden den ikke bidrar til et fullgodt bilde av aktivitetene, og rapporteringen til KD kommer i tillegg. Universitetet i Tromsø mener målsettingen med et samarbeid med universitetsmuseene må komme fram i ABM-utviklings strategier, og at universitetsmuseene bør være representert i styret.

Flere av høringsuttalelsene uttrykker ønske om bedre samordning mellom departementene som til sammen har ansvar for museer og kulturminnevern.

Det knyttes også noen kommentarer til informasjonsarbeidet i ABM-utvikling. Det kommer flere rosende kommentarer til ABM-skriftene, men noen synes også informasjonsarbeidet virker umodent. Nynorsk kultursentrum mener satsingen på Kulturnett forutsetter en solid strategi for å få folk til å bruke tjenesten, og foreslår en allianse med Kommunal- og regionaldepartementet slik at kommunene må bruke kulturkalendertjenesten, samt samarbeid med store medieaktører. Senteret mener dessuten at serien ABM-skrift språklig er helt skjev til fordel for bokmål.

Norges kulturvernforbund er overrasket og skuffet over at det frivillige kulturvernet ikke nevnes i rapporten, mener dette viser manglende prioritet av dette feltet i ABM-utvikling, og foreslår at departementet lager en undersøkelse om verdien av dette arbeidet.

Det er flere som stiller spørsmål ved at evalueringsgruppen ikke har valgt å bruke lokale og regionale informanter, og mener at rapporten hadde tjent på å ha et bredere grunnlag.

Høringsuttalelser som spesielt berører bibliotek, utdanning og forskning

Universitets- og høgkolesektoren
På bibliotekfeltet kommer både de fleste og de mest kritiske høringsuttalelsene fra UH-sektoren. Det foreligger uttalelser fra Universitets – og høgskolerådet, BIBSYS, fire høgskoler (Diakonhjemmet, Buskerud, Oslo og Østfold) og fem universitet (Agder, Bergen, Trondheim, Oslo, Tromsø). Høgskolen i Buskerud, NTNU og Universitetet i Agder uttaler at de støtter høringsuttalelsen til UHR. Forskerforbundets uttalelse omhandler også hovedsaklig denne sektoren.

Universitetet i Tromsø uttaler at de støtter hovedpunktene i evalueringen. Universitetene i Bergen og Tromsø sier eksplisitt at de finner det formålstjenlig med et felles utviklingsorgan. BIBSYS finner det naturlig med et samarbeid mot folkebibliotek, arkiv og museer, men at det ikke må gå ut over tjenester til UH-sektoren.

Sju av disse uttalelsene er kritiske til det de opplever som manglende analyse av universitets – og høgskolebibliotekene sin misnøye med ABM-utvikling som utviklingsaktør. Rapporten sies å bære mer preg av en meningsmåling enn en reell evaluering. Man mener at informantenes innspill burde vært brukt til både å finne årsaker og løsninger. Høgskolen i Oslo (HiO) hadde forventet klarere anbefalinger i rapporten både når det gjelder forholdet til UH-sektoren og til Nasjonalbiblioteket. Universitets- og høgskolerådet mener at rapporten ikke svarer på spørsmålet om det er formålstjenlig med et felles utviklingsorgan, og at det konkluderes på feil grunnlag med at det er bred oppslutning om et slikt organ.

Høgskolen i Oslo, som utdanner de fleste bibliotekarene, mener at ABM-utvikling har lykkes langt bedre som utdanningsfaglig utviklingsaktør enn tilsvarende for UH-bibliotekene. HiO understreker at for å kunne stimulere til strategisk utviklingsarbeid må det skje en omfattende kompetanseheving i biblioteksektoren, og at denne sammenhengen er lite synlig i rapporten.

Nesten alle uttalelsene fra UH-sektoren støtter rapporten direkte i at ABM-utviklings kontakt mot denne sektoren er for svak, og at dette gjelder både institusjoner i sektoren og Kunnskapsdepartementet. BIBSYS, som understreker at de er et forvaltningsorgan og ikke burde vært kategorisert som kommersiell systemleverandør, mener de burde trekkes sterkere inn i enkelte av ABM-utviklings prosjekter, både for å utnytte kompetanse og fordi prosjektene påvirker BIBSYS.

Når det gjelder ABM-utvikling og forholdet til KD, er det stor oppslutning om anbefalingen om at departementet bør delta på etatstyringsmøter. Det anses som viktig å utvikle arbeidsprosesser som bedre involverer dette departementet, trekke det inn når oppgaver og strategier skal bestemmes og å styrke ABM-utviklings rolle som rådgiver overfor departement og politisk ledelse. Det oppfordres også til å trekke inn UHR i relevante saker for rådspørring. Høgskolen i Oslo mener at KD må arbeide for å identifisere mer spesifikke bibliotekrelaterte krav til UH-sektoren.

Flere av uttalelsene berører rapportens kommentarer vedrørende ABM-utviklings styre. UHR finner det merkelig at DIFI ikke tar stilling til om et styre er hensiktsmessig når rapporten inneholder mange kommentarer om hva et styre bør prioritere. NTNU mener rapporten burde inneholdt klarere anbefalinger vedrørende styrefunksjonen. Det stilles spørsmål ved innholdet i betegnelsen fagstyre. Man finner det viktig at styret har representanter fra UH-sektoren.

Uttalelsene kommer også inn på spørsmålet om ABM-utviklings kompetanse i saker som berører UH-sektoren. BIBSYS mener at ABM-utvikling bør styrke sin kompetanse på dette feltet, men ikke i retning av spisskompetanse på mange områder. UHR opplever at ABM-utvikling mangler kompetanse eller vilje i saker som gjelder UH-sektoren, og mener det bør forventes mer av et fagorgan. Man synes ABM-utvikling har vært for lite offensiv og utviklingsorientert på universitets- og høgskoleområdet, og at organet burde hatt en tydeligere stemme i viktige bibliotekrelaterte saker på dette området. UHR opplever at ABM-utvikling har hatt en dreining i retning av det kulturpolitiske. Det faktum at bibliotekfeltet har størst personalgruppe i ABM-utvikling samtidig som informantene karakteriserer bibliotekfeltet som “utydelig” burde vært nærmere analysert i følge UHR, som også advarer ABM-utvikling mot å tenke langs en linje der målet er likestilte sektorer i form av ansatte og kompetanse. Dette størrelsesforholdet må i stedet bestemmes av sektorenes oppgaver og behov.
Det er stor enighet om at konsortiearbeidet bør ligge hos ABM-utvikling som nøytral part, når man ser bort fra BIBSYS, som stiller seg undrende til denne plasseringen. Man mener dessuten at konsortiearbeidet bør prioriteres høyere gjennom frikjøp av ressurser for nasjonal tilgang, og det er ønske om regelmessig statusinformasjon og større innsikt i forhandlingene. Universitetet i Tromsø mener ABM-utvikling bør fortsette dette arbeidet ikke bare som megler, men som kjøper. Universitetet i Bergen foreslår en modell som brukes for Helsebiblioteket.no. BIBSYS mener ABM-utvikling må bli flinkere til å følge opp manglende bibliografiske data fra tidsskriftleverandørene i konsortiearbeidet.

I de fleste av uttalelsene gis det uttrykk for at det er viktigere med et digitalt bibliotek der brukerne får tilgang til viktige kunnskapskilder uten betaling og gjennom vanlig brukte informasjonskanaler enn en samordning på abm-feltet. Universitetet i Bergen er spørrende både til behovet for et abm-søk og om oppgaven med det er noe for ABM-utvikling.

Når det gjelder spørsmålet om ABM-utviklings forhold til Nasjonalbiblioteket, poengterer UHR at det er viktig med god dialog også mellom UH-bibliotekene og NB, og at ABM-utviklings rolle må avklares i lys av dette.

Flere av institusjonene opplever at andre sektorer har fått utviklingsmidler på bekostning av UH-bibliotekene, og det hevdes at rapporten understøtter dette. Det understrekes at ABM-utvikling må argumentere for midler som alle andre, og at grad av suksess henger sammen med ledelse og strategi. Noen opplever kriteriene for prosjekttildeling som uklare og lite gjennomtenkte.

BIBSYS mener samarbeidet med systemleverandørene på statistikkområdet må bli bedre.

BIBSYS mener også at JISC, et sentralt organ for UH-bibliotek i Storbritannia, burde vært nevnt i rapportens internasjonale del.

Bibliotekfeltet forøvrig
Når det gjelder bibliotekfeltet forøvrig, foreligger det uttalelser fra Nasjonalbiblioteket, Norsk bibliotekforening, Norsk fagbibliotekforening og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Uttalelsene fra fagorganisasjonene berører også bibliotekfeltet, men disse omtales for seg. Det samme er tilfelle for uttalelsene fra aktører i utdanningssektoren og fra kommunene og fylkeskommunene. Under fylkeskommunene omtales også en felles uttalelse fra fylkesbiblioteksjefkollegiet.

Det foreligger også høringsuttalelse fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

NB synes rapporten preges av at dagens institusjonelle løsninger tas for gitt. NB peker på temaer det ville vært naturlig å vurdere i en drøfting av “endringer og videreutvikling av ABM-utvikling”. Ett tema er spørsmålet om fylkesmannsembetene kunne ivareta oppfølging av bibliotekloven. Et annet er modeller for tildeling av utviklingsmidler på kulturområdet. Et tredje tema er et forskningsprogram på bibliotekfeltet forankret i Forskningsrådet. NB savner slike og andre eksempler prøvd mot dagens modell, representert ved ABM-utvikling.

NBF støtter i hovedsak konklusjonene i evalueringsrapporten. Bibliotekforeningen finner likevel grunn til å understreke at organisasjonen støttet opprettelsen av ABM-utvikling – ikke for å samle de tre sektorene, men for å samle biblioteksektoren, som manglet felles utviklingsmål og -ressurser. NBF har registrert at UH-sektoren i svært liten grad vurderer ABM-utvikling som ressurs, og mener ABM-utvikling og KD må bli tydelige mht. hvilken rolle ABM-utvikling skal ha overfor UH-bibliotekene for å skape klare og realistiske forventninger.

Norsk fagbibliotekforening mener ABM-utvikling skal fortsette som nasjonal og nøytral aktør, som også ivaretar konsortiearbeidet. Norsk fagbibliotekforening ønsker at ABM-utvikling definerer kompetansekrav for fag- og folkebibliotek, tar initiativ til en ressursside knyttet til åndsverkloven og tar et større overordnet ansvar for de mindre fagbibliotekene, gjennom bl.a. å komme med anbefalinger i bibliotekspørsmål. Fagbibliotekforeningen foreslår et abm-skrift om de mindre fagbibliotekene.

I likhet med aktørene i UH-sektoren mener NBF at et digitalt bibliotek må ferdigstilles før ressursene spres på et digitalt abm, spesielt fordi bibliotekfeltet har kommet lenger i framdriften.

Så vel NLB som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening finner det formålstjenlig med et felles utviklingsorgan for abm-feltet. NLB peker spesielt på behovet for å styrke informasjonen om tilbudet av tilrettelagt litteratur, særlig rettet mot bibliotekene.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening mener det må tas tak i at rollen som utviklingsaktør har blitt dårligere ivaretatt av ABM-utvikling enn formidlerrollen. Man mener skolebibliotekstatistikken bør styrkes som grunnlag for bibliotekvederlaget. Foreningen mener forøvrig det er grunn til både å styrke og markedsføre ABM-utvikling som organisasjon. Foreningen er opptatt av at forholdet til Nasjonalbiblioteket avklares og at erfaringene fra NB vektlegges i videre utviklingsarbeid.

Utdannings- og forskningsfeltet forøvrig
Foruten aktørene i UH-sektoren, som omtales ovenfor, foreligger det uttalelser fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), Vox (Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet) og Forskningsrådet.

KD registrer UH-sektorens kritiske kommentarer i rapporten, og ser at det er viktig at de KD og KKD samarbeider nært om oppfølgingen av evalueringen. Forøvrig er KD opptatt av tettere kontakt mellom ABM-utvikling og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det samme understrekes av KKS selv, som spesielt er opptatt av å utvikle formidlingsaktiviteten ved museene.

Forskningsrådet slår fast at det er et generelt behov for kunnskaps- og kompetanseheving på abm-feltet, og at dette krever systematisk innsats fra departementshold.

Forskningsrådet støtter anbefalingen om tettere kontakt mellom ABM-utvikling og UH-sektoren, og mener at ABM-utvikling må bidra til å legge kunnskapskildene til rette for forskning.

Utdanningsdirektoratet mener man bør komme i gang med et samarbeid om
skolebibliotekstatistikken. Direktoratet støtter flytting av sekretariatet for Den kulturelle skolesekken til KKD.

Vox understreker ABM-utviklings funksjon som overordnet organ når det gjelder å utvikle bibliotekenes rolle innen digital kompetanse, og påpeker at denne delen av ABM-utviklings virksomhet er utelatt fra rapporten.

Høringsuttalelser fra regionalt og lokalt forvaltningsnivå

Fylkesmann
Den eneste uttalelsen fra fylkesmannsembetet kommer fra Østfold. Fylkesmannen finner det naturlig å uttale seg siden det tilhører hans oppgaver å ivareta nasjonal politikk i en desentral forvaltning.

Fylkesmannen minner om at rapporten ikke handler om organisering og arbeidsdeling på abm-feltet men om hvordan ABM-utvikling har løst sine oppgaver. Han finner det derfor unaturlig å vurdere plassering av enkeltoppgaver.

Fylkesmannen mener videre det er avgjørende i en slik evaluering å legge til grunn gjeldende prinsipper for samhandling mellom stat og kommune, og at rapporten gjerne kunne analysert hvordan ABM-utvikling har agert i lys av disse. Han mener det er behov for å se på hva St.meld. nr. 3 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati betyr for kulturområdet og abm-feltet spesielt, og at dette blir viktig i oppfølgingen av rapporten. Han mener også at ABM-utvikling bør prioritere arbeidet med statistikkutvikling, bl.a. i samsvar med samme stortingsmelding.

Fylkesmannen i Østfold mener det er hensiktsmessig for skole og opplæring å kunne forholde seg til abm-institusjonene samlet, og at ABM-utviklings rolle som nasjonal institusjon for kulturarv i Den kulturelle skolesekken vil være viktig. Han mener at utviklingen av tjenester fra de regionale abm-institusjonene må være kunnskapsbasert, og at de forutsetter samspill med forskningsinstitusjoner. Ut fra den sammenheng mener fylkesmannen at ABM-utviklings oppdrag, partnere og virkemidler burde presiseres.

Fylkeskommune
Åtte fylkeskommuner har uttalt seg. Det gjelder Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms samt Oslo. Oslos uttalelse er behandlet nedenfor sammen med kommunene, men i denne sammenheng er det viktig å være klar over at Oslo både er kommune og fylkeskommune.

Under denne overskriften behandles de sju rene fylkeskommunene. Noen av dem er relativt kritiske. Aust-Agder og Sør-Trøndelag støtter opp om anbefalingene til DIFI, mens tre uttrykker at de finner det formålstjenlig med et felles utviklingsorgan på abm-feltet.

Det foreligger også en uttalelse fra kollegiet av fylkesbiblioteksjefer.

Fylkeskommunene i Buskerud og Hordaland kritiserer rapporten for ikke å se på forholdet mellom fylkeskommunene og ABM-utvikling. Man mener den burde ha vurdert fylkeskommunens mulighet til å ivareta oppgaver i utøving av sentral politikk.

I flere av uttalelsene kritiseres også metodevalget, som har medført at ingen informanter fra fylkeskommune, kommune eller KS er inkludert. Man mener dette har resultert i få tilbakemeldinger på hvordan ABM-utvikling fungerer som rådgiver.

Troms anbefaler ett av to alternativer; at ABM-utvikling legges ned og at oppgavene overføres fylkeskommunene, eller at ABM-utvikling får status som direktorat med sterkere politisk styring. Hordaland og Buskerud mener også at oppgaver, midler og styring bør overføres til folkevalgt regionalt nivå, og at det bør bygges abm-kompetanse i regionene framfor å styrke ABM-utvikling. Buskerud mener ABM-utvikling representerer en sentralisering som går på tvers av politiske signaler.

Flere av fylkeskommunene opplever manglende kommunikasjon med ABM-utvikling. Buskerud opplever en tendens til at ABM-utvikling kommuniserer direkte med museene uten å informere fylkeskommunen, spesielt i rapportering og ved budsjettsøknader. Hordaland mener fylkeskommunene ikke lenger har noe samlende grep om museumspolitikken og at feltet derfor står i fare for å falle ut av regionalt og lokalpolitisk fokus. Vest-Agder mener det er behov for ABM-utvikling men bare dersom samspillet med regionale myndigheter prioriteres og forbedres.

Når det gjelder museumsreformen, konstaterer Buskerud at fylkeskommunene overhodet ikke er med i nettverkene. I to av uttalelsene påpekes det uheldige i at det ikke alltid har vært samsvar mellom ABM-utviklings og Kultur og kirkedepartementets oppfatninger på museumsfeltet når de presenteres utad. Sør-Trøndelag mener ABM-utvikling har hatt en konsekvent holdning i reformen, noe som har vært positivt for arbeidet ledet av fylkeskommunen. Også fylkeskommunene mener tiden nå er inne til å snu blikket mot faglig oppfølging og indre organisasjonsutvikling i museumsreformen.

Buskerud mener abm-samarbeidet har gitt få synergieffekter. Vestfold har savnet kommuniserte visjoner, politikk og grep for sektorovergripende områder. Sør-Trøndelag mener derimot at satsingen har vært viktig for tilsvarende samarbeid regionalt.

De fleste uttalelsene berører ABM-utviklings prioritering av utviklingsmidlene. Hordaland mener man overser § 11 i bibliotekloven når fylkeskommunene ikke involveres i prioriteringen. Man mener i tillegg at midlene spres på svært mange prosjekt, og registrerer problemer med å utvikle driftsmodeller for vellykkede prosjekt. Vest-Agder undrer seg over at fylkeskommunens kompetanse ikke er av interesse når prosjekter i deres region skal vurderes. Vestfold mener evalueringen burde ha drøftet det fylkeskommunen oppfatter som mangel på initiativ til å åpne for debatt, kritikk og meningsbryting om kriteriene som ligger til grunn for prosjektstøtte. Troms mener at aktiviteten i ABM-utvikling bærer preg av manglende føringer for hvordan institusjonen skal arbeide overfor praksisfeltet, at oppdraget er uklart, og viser til det man opplever som bibliotekfaglige prosjekt uten forankring i praksisfeltet. Hordaland mener uenighet om digitalt abm avslører at ABM-utvikling mangler forankring i nasjonal politikk.

Vestfold mener satsingen på Norsk digitalt bibliotek var feil, og at felles digitale tilbud burde vært hovedgrepet. Man finner det gledelig at dette nå har kommet mer på dagsorden. Buskerud mener også ABM-utvikling bør konsentrere seg om felles løsninger og overlappende abm-oppgaver.

Sør-Trøndelag støtter DIFIs anbefaling om tettere kontakt med fagdepartement, og mener ABM-utvikling i for liten grad har fått gjennomslag i departement og politisk ledelse.

Sør-Trøndelag peker også på betydningen av et godt samspill mellom forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Man mener det nye rapport- og budsjettsøknadssystemet er et godt eksempel på hvor viktig det er at også forvaltningsoppgavene utvikles.

Sør-Trøndelag mener at ABM-utvikling i større grad bør stimulere til internasjonalt samarbeid.

Vestfold mener det bør komme en arkivutredning, at det bør innføres en støtteordning for privatarkiv og en støtteordning for arkivinstitusjoner med fylkeskoordinerende ansvar for veiledning og kompetanseformidling. Vest-Agder synes det er skuffende at arkivkartleggingen ikke er fulgt opp med virkemidler og satsingsmål.

To av fylkeskommunene ønsker at fylkesbibliotekenes rolle overfor ABM-utvikling defineres tydeligere, og man mener det må avklares hvilken rolle fylkesbibliotekene kan spille for universitets- og høgskolebibliotekene. Man synes det er viktig at nasjonale satsinger kommuniseres tydeligere ut til regionale og lokale ledd på bibliotekfeltet. Troms konstaterer et behov for å bygge ned skillene mellom fag- og folkebibliotek, og mener ABM-utvikling ikke har lykkes i dette.

Kollegiet av fylkesbiblioteksjefer sier seg enige i rapportens hovedkonklusjoner, og støtter et felles utviklingsorgan. Kollegiet ønsker tydelige nasjonale satsinger, der fylkesbibliotekene har en rolle i gjennomføringen. Man ønsker avklart hvilken rolle fylkesbibliotekene kan spille overfor UH-bibliotekene samt fylkesbibliotekenes rolle i utviklingsprosjekter som berører alle bibliotektyper i en region.

Kollegiet er ikke fornøyd med prosessen rundt tildelinger av prosjektmidler, og mener at nasjonale satsinger lettere må kunne gjenkjennes i tildelingen. Fylkesbiblioteksjefene beklager at prosjektet Norsk digitalt bibliotek er lagt dødt.

Kollegiet understreker at det er tradisjon i biblioteksektoren for at forvaltningsoppgaver håndteres av statlige organ og har forståelse for viktigheten av statistikk, opphavsrett og konsortiearbeid o.a. Sistnevnte oppgave mener kollegiet fortsatt bør ligge til ABM-utvikling.

Kollegiet mener ABM-utvikling må forbedre sin kontakt med bibliotekmiljøet.

Kommune
Fem kommuner har uttalt seg; Oslo, Meråker, Rissa, Sel og Tydal. De fleste er politisk behandlet. I tillegg sender bibliotekene i Hallingdal en samlet uttalelse som ikke er politisk behandlet.

Kommunene er generelt opptatt av behovet for styrkede utviklingsmidler. Oslo kommune mener dette trengs for å ivareta balansen mellom å honorere lokale initiativ og å styre utviklingsarbeidet. Flere av kommunene påpeker at rapporten mangler et regionalt og lokalt perspektiv.
Oslo, som har levert den fyldigste uttalelsen blant disse instansene, støtter DIFIs hovedkonklusjoner og mener det er formålstjenlig med et felles utviklingsorgan. Kommunen mener at likestilte sektorer ikke behøver være noe mål for ABM-utvikling. Ressursene må gjenspeile behov, oppgaver og saksmengde.

De mindre kommunene mener ABM-utvikling må prioritere bibliotekfeltet. Hallingdalsbibliotekene synes bibliotek har fått for lite plass i rapporten, og er overrasket over at skole- og kombinasjonsbibliotek ikke er nevnt. De mener bibliotekfeltet har tapt på at Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten ble sammenslått. Sel kommune ønsker en god søkeportalløsning for fag- og folkebibliotek. Kommunen ønsker også dataverktøy for museene for felles registrering. Meråker mener mer samhandling mellom abm-institusjonene ville gi bedre ressursutnyttelse på alle nivå. Tydal minner om at et nasjonalt organ også har et ansvar regionalt og lokalt, og ønsker en eksplisitt uttrykt strategi med fokus på lokale utfordringer. Oslo mener at ABM-utviklings forhold til kommuner og fylkeskommuner er tynt behandlet i rapporten.

Oslo kommune savner forøvrig en vurdering av ABM-utviklings kontakt mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet når det gjelder utviklingen av eNorge, og kommunen mener at samarbeidet med Utdanningsdirektoratet har større potensial enn skolebibliotek og Den kulturelle skolesekken. Kommunen understreker at forvaltningsoppgavene er viktige, og at det er et klart behov for et statlig organ til å løse disse. Man mener dessuten at kontakten mot bibliotekutdanningen er viktig, og at dette burde vært grundigere behandlet i rapporten.

Oslo kommune støtter også en styrking av arkivfeltet, og mener det er behov for en arkivutredning. Kommunen peker på at arkivfeltet mangler viktige virkemidler i form av støtteordninger. Sel kommune mener også at arkivfeltet må prioriteres.

Høringsuttalelser fra fagorganisasjoner
Bibliotekarforbundet (BF), Fagforbundet, Kulturforbundet og Forskerforbundet har uttalt seg i tillegg til YS-organisasjonen Delta, som har en likelydende uttalelse som Kulturforbundet. De tre førstnevnte organisasjonene kritiserer rapporten for å basere seg på et begrenset og lite representativt utvalg informanter.

Mest omfattende er uttalelsen fra Bibliotekarforbundet og Forskerforbundet, som begge finner at evalueringen er mangelfull og lite problematiserende. BF mener den ikke svarer på spørsmålet om det er formålstjenlig med et felles utviklingsorgan. BF mener utfordringene på bibliotekfeltet er så store at det er behov for et sterkt offentlig bibliotekorgan. Man mener DIFI konkluderer på feil grunnlag om at oppslutningen om et felles utviklingsorgan er bred.

BF konstaterer at verken skolebiblioteks eller UH-biblioteks behov er spesifikt behandlet i rapporten. Forbundet understreker at i biblioteksektoren er det forventing om at ABM-utvikling skal ivareta utdanningspolitiske problemstillinger på linje med kulturpolitiske, og krever at ansvar og oppgaver klargjøres mellom KKD, KD og ABM-utvikling.

BF mener ABM-utvikling bør prioritere å jobbe med informasjon for å forebygge og unngå saker der kommunene søker om dispensasjon fra biblioteklovens krav om fagutdannet biblioteksjef.

Bibliotekarforbundet synes at evalueringsrapporten burde problematisert at ABM-utvikling både er bevilger av prosjektmidler og forbruker av prosjektmidler, og viser til prosjekter som Ønskebok og arbeidet med abm-søk.

Forskerforbundet er spesielt opptatt av at kontakten mellom ABM-utvikling og Kunnskapsdepartementet styrkes.

Fagforbundet mener fylkesbibliotekenes kunnskaper burde ha kommet rapporten mer til gode, og synes rapporten i liten grad har tatt opp hvordan ABM-utvikling har påvirket regional forvaltning. Forbundet stiller spørsmålet om ABM-utvikling bare har prioritert prosjekter som er forankret i egen strategi og ikke tatt hensyn til fylkeskommunale og lokale planer.

Fagforbundet mener at museumsreformen heretter må fokusere på organisasjonsutvikling og profesjonalisering av museene.

Kulturforbundet og Delta støtter hovedkonklusjonene til DIFI. Disse organisasjonene vil spesielt påpeke det uholdbare i at budsjettmidlene til ABM-utvikling ikke har økt som forespeilet i abm-meldingen. De er også opptatt av at ABM-utvikling må bli bedre på synliggjøring av prosjekter, av abm-institusjonene og på profilering av egen institusjon.