Kommentarer til http://abmblogg.no Samtale om arkiv, bibliotek og museum Sat, 21 Apr 2012 06:50:33 +0200 http://wordpress.org/?v=2.8.4 hourly 1 Kommentarer til Strip Show 1850 av Book of Mormon Tickets http://abmblogg.no/2009/04/28/strip-show-1850/comment-page-1/#comment-931 Book of Mormon Tickets Sat, 21 Apr 2012 06:50:33 +0000 http://abmblogg.no/?p=586#comment-931 <strong>Book of Mormon Tickets...</strong> Strip Show 1850 at... Book of Mormon Tickets…

Strip Show 1850 at…

]]> Kommentarer til Litteraturhus eller bibliotek av Eva Rogneflåten http://abmblogg.no/2009/05/31/litteraturhus-eller-bibliotek/comment-page-1/#comment-679 Eva Rogneflåten Thu, 22 Apr 2010 15:26:52 +0000 http://abmblogg.no/?p=860#comment-679 Litteraturhuset er fremdeles "lillebror" - de hadde 240 000 gjester, mens Deichman hadde 2,3 millioner (fysisk) besøkende! Som de skriver på sin egen nettside www.deichman.no: Hvert år er et leseår på Deichman. I 2008: • var det 2 368 607 utlån på Deichmanske bibliotek • 1033540 av utlånene var romaner. Med en gjennomsnittlig vekt på 400 gram per bok blir det 413416 kilo skjønnlitteratur, eller vekten av 26 leddbusser. • hadde Deichman 2 500 027 besøk, det kunne fylt Ullevål stadion 97 ganger eller Danskebåten hver dag i mer enn tre år. • var det 12 386 224 oppslag på www.deichman.no • ble det sendt 2465 e-poster per dag til lånere med informasjon om nye bøker og filmer innenfor deres interesseområder • deltok 10 637 voksne og 11 654 barn på ett av våre 493 arrangement Litteraturhuset er fremdeles “lillebror” – de hadde 240 000 gjester, mens Deichman hadde 2,3 millioner (fysisk) besøkende!
Som de skriver på sin egen nettside http://www.deichman.no:

Hvert år er et leseår på Deichman. I 2008:

• var det 2 368 607 utlån på Deichmanske bibliotek

• 1033540 av utlånene var romaner. Med en gjennomsnittlig vekt på 400 gram per bok blir det 413416 kilo skjønnlitteratur, eller vekten av 26 leddbusser.

• hadde Deichman
2 500 027 besøk, det kunne fylt Ullevål stadion 97 ganger eller Danskebåten hver dag i mer enn tre år.

• var det 12 386 224 oppslag på http://www.deichman.no

• ble det sendt 2465 e-poster per dag til lånere med informasjon om nye bøker og filmer innenfor deres interesseområder

• deltok 10 637 voksne og 11 654 barn på ett av våre 493 arrangement

]]> Kommentarer til “Alle skal med” – digitalisering av arkiv av Rune Lothe http://abmblogg.no/2009/05/07/alle-skal-med-digitalisering-av-arkiv/comment-page-1/#comment-675 Rune Lothe Wed, 04 Nov 2009 13:35:59 +0000 http://abmblogg.no/?p=701#comment-675 Jeg leser Digitaliseringsmeldingen med en sunn skepsis. Å skape forventinger om at en som publikum skal få en enklere tilgang til arkiver (les søkbart via web) krever først og fremst en ordning (les tilgjengeliggjøring) samt katalogisering (les gjerne tagging jf. web 2.0 teknologien) av dokumenter som finnes i arkivene. Jeg håper at det i meldinge også ligger godt sjult lovnad om en digitaliseringsmilliard slik at vi i det minste får begynnt, men jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg leser Digitaliseringsmeldingen med en sunn skepsis. Å skape forventinger om at en som publikum skal få en enklere tilgang til arkiver (les søkbart via web) krever først og fremst en ordning (les tilgjengeliggjøring) samt katalogisering (les gjerne tagging jf. web 2.0 teknologien) av dokumenter som finnes i arkivene.

Jeg håper at det i meldinge også ligger godt sjult lovnad om en digitaliseringsmilliard slik at vi i det minste får begynnt, men jeg tror det ikke før jeg får se det.

]]> Kommentarer til Stortingsinnstillinga er klar av Tord Høivik http://abmblogg.no/2009/06/10/stortingsinnstillinga-er-klar/comment-page-1/#comment-674 Tord Høivik Sat, 05 Sep 2009 12:41:05 +0000 http://abmblogg.no/?p=869#comment-674 Gode venner og bloggere! Hva skjer med abm-blogg.no? I april - da bloggen ble lansert - kom det tolv poster på tolv dager - fra 17. til 28. april. I mai kom det ti innlegg. Men i juni kom det bare ett - den 10. juni i måneden. Dere er savnet i bloggosfæren .... Beste hilsen Plinius Gode venner og bloggere! Hva skjer med abm-blogg.no?

I april – da bloggen ble lansert – kom det tolv poster på tolv dager – fra 17. til 28. april. I mai kom det ti innlegg.

Men i juni kom det bare ett – den 10. juni i måneden. Dere er savnet i bloggosfæren ….

Beste hilsen Plinius

]]> Kommentarer til Stortingsinnstillinga er klar av Ellen Røsjø http://abmblogg.no/2009/06/10/stortingsinnstillinga-er-klar/comment-page-1/#comment-609 Ellen Røsjø Fri, 12 Jun 2009 08:58:39 +0000 http://abmblogg.no/?p=869#comment-609 Det var ikke oppløftende lesing for arkivfeltet. Her er fremdeles ikke ett ord om regionale, lokale og private arkivinstitusjoner. Innen arkivfeltet oppbevarer ulike kommunearkiv, private arkivinstitusjoner og museer en betydelig mengde arkivmateriale. Innstillinga, som stortingsmeldinga, begrenser seg til å ta ansvar for statens eget materiale. Her tas det ikke et helhetlig grep som erkjenner at alle nivåene har noe å bidra med, at de utfyller og belyser hverandre. Et helt sentralt virkemiddel er at det blir avsatt ressurser til et nasjonalt program slik at ABM-utvikling kan støtte digitalisering og formidling av kilder utenom de store statlige institusjonene i arkivsektoren. En slik støtteordning er det viktigste tiltaket for å sikre bredde, helhet og relevans for brukerne! Det var ikke oppløftende lesing for arkivfeltet. Her er fremdeles ikke ett ord om regionale, lokale og private arkivinstitusjoner. Innen arkivfeltet oppbevarer ulike kommunearkiv, private arkivinstitusjoner og museer en betydelig mengde arkivmateriale. Innstillinga, som stortingsmeldinga, begrenser seg til å ta ansvar for statens eget materiale. Her tas det ikke et helhetlig grep som erkjenner at alle nivåene har noe å bidra med, at de utfyller og belyser hverandre. Et helt sentralt virkemiddel er at det blir avsatt ressurser til et nasjonalt program slik at ABM-utvikling kan støtte digitalisering og formidling av kilder utenom de store statlige institusjonene i arkivsektoren. En slik støtteordning er det viktigste tiltaket for å sikre bredde, helhet og relevans for brukerne!

]]> Kommentarer til Folkebibliotekas klare formidlingsansvar av Tord Høivik http://abmblogg.no/2009/04/22/folkebibliotekas-klare-formidlingsansvar/comment-page-1/#comment-605 Tord Høivik Thu, 21 May 2009 19:20:57 +0000 http://abmblogg.no/?p=462#comment-605 Skal felles digitale tjenester overleve utover prosjekt- eller forsøksperioden, må de finansieres sentralt. Men vi må samtidig akseptere at disse tjenestene ER forsøksvirksomhet. Det er ikke gitt at alt som er startet, bør fortsette til evig tid. For å vurdere bærekraften, må vi følge med på etterspørselen. Det betyr i praksis å måle trafikken (etterspørselen) og å analysere tallene. Ofte vil det være rimelig å fortsette. I andre tilfeller er det nødvendig å endre kurs. Noen ganger bør prosjekter avsluttes. Med andre ord: etter noen år må fellesgodet måles - og sammenholdes med hva det koster å drive tiltaket. Denne typen vurderinger savner jeg ofte i bibliotek-, kultur- og utdanningsfeltet. Skal felles digitale tjenester overleve utover prosjekt- eller forsøksperioden, må de finansieres sentralt.

Men vi må samtidig akseptere at disse tjenestene ER forsøksvirksomhet. Det er ikke gitt at alt som er startet, bør fortsette til evig tid. For å vurdere bærekraften, må vi følge med på etterspørselen. Det betyr i praksis å måle trafikken (etterspørselen) og å analysere tallene.

Ofte vil det være rimelig å fortsette. I andre tilfeller er det nødvendig å endre kurs. Noen ganger bør prosjekter avsluttes.

Med andre ord: etter noen år må fellesgodet måles – og sammenholdes med hva det koster å drive tiltaket. Denne typen vurderinger savner jeg ofte i bibliotek-, kultur- og utdanningsfeltet.

]]> Kommentarer til Folkebibliotekas klare formidlingsansvar av Mari Senumstad Hauge http://abmblogg.no/2009/04/22/folkebibliotekas-klare-formidlingsansvar/comment-page-1/#comment-603 Mari Senumstad Hauge Mon, 18 May 2009 09:43:13 +0000 http://abmblogg.no/?p=462#comment-603 Da ønskebok.no ble lansert i september 2007 var det et nytt, friskt pust i den norske bibliotekvirksomheten. Veldig bra at abm-utvikling sørget for å få dette konseptet til Norge! Nå er det opp til KKD å sørge for finansiering slik at skuta seiler videre i god bør. Meldinga er ikke tydelig på hvordan de felles digitale tjenestene som Biblioteksvar, Skrivebua, Litteratursiden og Ønskebok skal finansieres. Danmark er (som nevnt i bibliotekmeldinga) et forbilde, så kan hende blir det etter en slik modell. Viktigere enn hvilken modell som velges, er det vel å få sikkerhet for at staten her tar ansvar og finansierer det digitale fellesgodet som disse tjenestene innebærer. Et fellesgode både for bibliotekene og for den enkelte bruker. Det er opplagt at bibliotekene må gi brukerne gode tilbud på nett, også ut over det å kunne søke i katalogene og administrere egne lån. Vi i Aust-Agder er veldig glade for og stolte over å skulle styre ønskebokskuta videre! Mari Senumstad Hauge Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Da ønskebok.no ble lansert i september 2007 var det et nytt, friskt pust i den norske bibliotekvirksomheten. Veldig bra at abm-utvikling sørget for å få dette konseptet til Norge!
Nå er det opp til KKD å sørge for finansiering slik at skuta seiler videre i god bør. Meldinga er ikke tydelig på hvordan de felles digitale tjenestene som Biblioteksvar, Skrivebua, Litteratursiden og Ønskebok skal finansieres. Danmark er (som nevnt i bibliotekmeldinga) et forbilde, så kan hende blir det etter en slik modell. Viktigere enn hvilken modell som velges, er det vel å få sikkerhet for at staten her tar ansvar og finansierer det digitale fellesgodet som disse tjenestene innebærer. Et fellesgode både for bibliotekene og for den enkelte bruker.
Det er opplagt at bibliotekene må gi brukerne gode tilbud på nett, også ut over det å kunne søke i katalogene og administrere egne lån.
Vi i Aust-Agder er veldig glade for og stolte over å skulle styre ønskebokskuta videre!

Mari Senumstad Hauge
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

]]> Kommentarer til Biblioteksøk består av Vidar Lund http://abmblogg.no/2009/04/22/biblioteks%c3%b8k-bestar/comment-page-1/#comment-601 Vidar Lund Sun, 10 May 2009 13:14:54 +0000 http://abmblogg.no/?p=505#comment-601 Takk for oppklaringane! Dette er definitivt spennande, sjølv om eg nok vil ha det brukarinitierte innlånet særs høgt opp på prioriteringslista. Etter mi meining bør det ikkje vera opp til kvart einskild bibliotek om ein ønskjer å vera med, iallfall ikkje mellom dei offentleg finansierte. Stortingsmeldinga opnar for å fastsetje forskrift for lånesamarbeid med heimel i folkebiblioteklova, og det bør definitivt gjerast for å få på plass alle folkebiblioteka. I dag er det berre 20-30 folkebibliotek utanom fylkesbiblioteka som er med i Samkatalogen, og det må vera ei viktig prioritering å få med alle. Takk for oppklaringane! Dette er definitivt spennande, sjølv om eg nok vil ha det brukarinitierte innlånet særs høgt opp på prioriteringslista. Etter mi meining bør det ikkje vera opp til kvart einskild bibliotek om ein ønskjer å vera med, iallfall ikkje mellom dei offentleg finansierte. Stortingsmeldinga opnar for å fastsetje forskrift for lånesamarbeid med heimel i folkebiblioteklova, og det bør definitivt gjerast for å få på plass alle folkebiblioteka. I dag er det berre 20-30 folkebibliotek utanom fylkesbiblioteka som er med i Samkatalogen, og det må vera ei viktig prioritering å få med alle.

]]> Kommentarer til Biblioteksøk består av Magnus Enger http://abmblogg.no/2009/04/22/biblioteks%c3%b8k-bestar/comment-page-1/#comment-600 Magnus Enger Fri, 08 May 2009 16:13:41 +0000 http://abmblogg.no/?p=505#comment-600 Tror det kan være nyttig å skille mellom just-in-case og just-in-time når det gjelder innhenting av data til Biblioteksøk. OAI-PMH er en typisk just-in-case protokoll - man samler inn masse data for å "ha dem for hånden", sånn at man kan indeksere dem og søke i dem, feks. Opplysninger om dokumenter til en hver tid er ledige eller ikke vil egne seg dårlig for en just-in-case tilnærming - da ville man måtte høste inn opplysninger om alle dokumenter i alle landets bibliotek ganske ofte, og det ville fort bli veldig mye data... Da er det nok mer aktuelt med en just-in-time tilnærming, dvs at man går ut og spør etter disse utlånsstatus når man trenger opplysningene, i sanntid. Tror det kan være nyttig å skille mellom just-in-case og just-in-time når det gjelder innhenting av data til Biblioteksøk. OAI-PMH er en typisk just-in-case protokoll – man samler inn masse data for å “ha dem for hånden”, sånn at man kan indeksere dem og søke i dem, feks. Opplysninger om dokumenter til en hver tid er ledige eller ikke vil egne seg dårlig for en just-in-case tilnærming – da ville man måtte høste inn opplysninger om alle dokumenter i alle landets bibliotek ganske ofte, og det ville fort bli veldig mye data… Da er det nok mer aktuelt med en just-in-time tilnærming, dvs at man går ut og spør etter disse utlånsstatus når man trenger opplysningene, i sanntid.

]]> Kommentarer til Biblioteksøk består av Oddrun Pauline Ohren http://abmblogg.no/2009/04/22/biblioteks%c3%b8k-bestar/comment-page-1/#comment-599 Oddrun Pauline Ohren Fri, 08 May 2009 15:10:08 +0000 http://abmblogg.no/?p=505#comment-599 Takk for tilbakemelding! - Først litt om OAI-PMH (Bibliotekarer må være en av de få yrkesgrupper der man nesten i enhver faglig sammenheng kan snakke om tekniske kommunikasonsprotokoller uten å møte "the blank stare" :-)): Som du indirekte antyder blir OAI-PMH hovedsaklig brukt til innhøsting av bibliografiske data. Når det er sagt, så bryr denne protokollen seg lite om hva som sendes, - den tilbyr i prinsippet bare en kanal å sende data gjennom. Formatet på datapostene som sendes må avtales separat. Således kan OAI-PMH også brukes til å utveksle utlånsinformasjon, ikke bare bibliografiske poster. - Så til Biblioteksøk: Det som ligger til grunn for spesifikasjonen (http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/norsk-digitalt-bibliotek/prosjekter/biblioteksok/fase-1/biblioteksok-sluttrapport-fase-1.html) er at bibliografiske data høstes inn regelmessig, mens utlånsdata hentes ut ved behov, f.eks. for hvert søk (slik at tilgjengelighet kan vises i trefflisten). Om NB her vil ha utlånsinformasjon sendt over OAI-PMH eller (også) kan ta imot slike data på andre måter (som foreslått i spesifikasjonen), gjenstår å se. Slik jeg har forstått, blir den første versjonen av Biblioteksøk uansett uten bestillingsfunksjon for sluttbruker, så det er ennå litt tid til å bestemme dette. Når det er sagt, er det selvfølgelig viktig at bibliotekene får nok tid til nødvendige oppgraderinger/anskaffelser. - Til slutt: Ja, systemleverandørene har sin plass i dette bildet. Men det er vel her som ellers slik at "kunden alltid har rett". Så hvis mange nok biblioteker ønsker å være med i Biblioteksøk, blir det også interessant for leverandørene å tilby det som skal til. Vennlig hilsen Oddrun Pauline Ohren Takk for tilbakemelding!

- Først litt om OAI-PMH (Bibliotekarer må være en av de få yrkesgrupper der man nesten i enhver faglig sammenheng kan snakke om tekniske kommunikasonsprotokoller uten å møte “the blank stare” :-) ): Som du indirekte antyder blir OAI-PMH hovedsaklig brukt til innhøsting av bibliografiske data. Når det er sagt, så bryr denne protokollen seg lite om hva som sendes, – den tilbyr i prinsippet bare en kanal å sende data gjennom. Formatet på datapostene som sendes må avtales separat. Således kan OAI-PMH også brukes til å utveksle utlånsinformasjon, ikke bare bibliografiske poster.

- Så til Biblioteksøk: Det som ligger til grunn for spesifikasjonen (http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/norsk-digitalt-bibliotek/prosjekter/biblioteksok/fase-1/biblioteksok-sluttrapport-fase-1.html) er at bibliografiske data høstes inn regelmessig, mens utlånsdata hentes ut ved behov, f.eks. for hvert søk (slik at tilgjengelighet kan vises i trefflisten). Om NB her vil ha utlånsinformasjon sendt over OAI-PMH eller (også) kan ta imot slike data på andre måter (som foreslått i spesifikasjonen), gjenstår å se. Slik jeg har forstått, blir den første versjonen av Biblioteksøk uansett uten bestillingsfunksjon for sluttbruker, så det er ennå litt tid til å bestemme dette. Når det er sagt, er det selvfølgelig viktig at bibliotekene får nok tid til nødvendige oppgraderinger/anskaffelser.

- Til slutt: Ja, systemleverandørene har sin plass i dette bildet. Men det er vel her som ellers slik at “kunden alltid har rett”. Så hvis mange nok biblioteker ønsker å være med i Biblioteksøk, blir det også interessant for leverandørene å tilby det som skal til.

Vennlig hilsen
Oddrun Pauline Ohren

]]>