Så er dei her – innstillingane frå Familie- og kulturkomiteen i Stortinget. Via Stortingets nettside kan du nå lese komiteen og partifraksjonane sine merknader til bibliotekmeldinga og digitaliseringsmeldinga.
Archive for the 'Digitalt abm' Category
Det heiter ikkje bok lenger. No må du ha minst ein bokstav i tillegg for å forklare kva du les. Det forstod eg då eg var fluge på veggen i Stortinget i går kveld. Elektroniske bøker, avgiftsfritak, økonomi, kompetanseheving, leseår og forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekt var dei mest sentrale emna for dei ni organisasjonane som i går kveld var på høyring i familie- og kulturkomiteen i Stortinget. Continue reading ‘E-bok, p-bok og l-bok’
”Alle skal med” var slagord for et regjeringsparti ved forrige valg. Det er et godt slagord for digitalisering og digital tilgjengelighet til samfunnets arkiver. Organisering og prioritering i digitaliseringsarbeidet må sikre at et allsidig utvalg av kilder – fra alle bevaringsinstitusjoner – kommer på nettet. Vi må for all del ikke få A og B institusjoner når det gjelder digitalt innhold og digitale tjenester.
Det overordnede målet for digitalisering er at alle som har bruk for kilder og dokumentasjon skal få tilgang til relevante og allsidige arkiver fra de ulike sektorer av samfunnet. Og alle arkivbevarende institusjoner landet over må delta dersom målet skal nås. Continue reading ‘“Alle skal med” – digitalisering av arkiv’
Tysdag 5. mai gjekk med til møte, telefonar, e-post og anna. Denne dagen var og 340 personar innom Digitalt fortalt, 739 las eit eller anna på heimesidene til ABM-utvikling, 117 sjekka ABM-bloggen og kring 3600 vitja Kulturnett.no. Eg har ikkje tal for besøk på dei regionale kulturnetta sine sider. Dei som har mykje innhald har stor trafikk. Det veit eg.
Tek me utgangspunkt i desse tala og strekkjer dei 12 månader fram vil 124.000 koma til å besøka Digitalt fortalt, 42.000 vil lesa ABM-bloggen, 270.000 vil vitja ABM-utvikling sine nettsider og 1.3 millionar vil lesa eit eller anna på Kulturnett.no. Er dette gode tal ? Det veit eg ikkje. Dei kan heilt sikkert bli betre. Digitalt fortalt er t.d. nystarta. Her vil tal forteljingar auka mykje og det vil nok trafikken gjera og. Me kan med stor rett hevda at det er på Internett ABM-utvikling møter folk, ikkje på kontora, i telefonen eller i møteromma.
Digitaliseringsmeldingen sier mye bra om foto. Bl.a. skal det ”legges særskilt til rette for tverrsektorielt samarbeid om digitalisering og formidling av fotografi” (s. 96). En lignende tverrsektoriell organisering bør også kunne være formålstjenlig for andre materialtyper. Continue reading ‘Foto på tvers’
Den teknologiske utviklingen har gitt bibliotekene en unik mulighet til å tilgjengeliggjøre kataloger, bøker og media i rask takt de siste årene. Dette er en vanlig tilnærming når man snakker om hva bibliotekenes muligheter er kontra bruk av teknologi. Vi er vant til å formidle innhold fra oss – til brukerne. Nå må vi også tenke anderledes. Brukerne vil komme med sine innspill og bidra som produsenter. Innsatsen må legges på formidling, dialog og medvirkning. Biblioteksøk kommer! Det vil gi brukerne en enklere tilgang bøker og media uavhengig av geografi. Continue reading ‘Kunnskapens tilbakekomst- utviklingen av digitale tjenester’
For nokre månader sidan skaffa eg meg lesebrett. A5, lite og lett med pent, svart skinnomslag. Eg tek det med på flyreiser, på stranda og det ligg alltid nær meg på nattbordet. Der låg det før helst ei eller fleire bøker frå mitt lokale bibliotek.
Eg føler eit stikk av dårleg samvit. Eg nyttar ikkje biblioteket slik som før. Det går nok over. Å nytta lesebrettet er som å lesa på papir, kanskje betre. Ikkje baklys som ein skjerm. Eg kjem neppe til å lesa bøker på ein pc-skjerm i fritida. På lesebrettet ligg biletet stødig og godt. Her kan eg ha ei bok, fem, hundre eller tusen på same tid. Nye titlar kan hentast og leggjast inn 24 timar i døgnet, frå godstolen, frå senga eller frå tog og båt. Eg har og etter kvart svikta nettbokhandlaren min. Han leverte alltid snøgt og greitt papirbøkene eg hadde tinga. Continue reading ‘Eg, ein fråfallen bibliotekbrukar’
Det finnes mange gode, morsomme og spennende litteraturformidlingstiltak i den enkelte kommune; og for å være litt fleipete kan man vel nesten si at det kun er en fallskjemhoppende prest som leser dikt som ikke er prøvd ennå! Men det er kanskje på tide å få realisert en ”best praksis-base” nå og en mer helhetlig kompetanseoppbygging på litteraturformidlingsfeltet?
Bibliotekmeldinga sier klart fra at folkebiblioteka skal være en arena for lesing og litteraturformidling; at det skal bli klarere og bedre rammer for kultur- og litteraturformidling i biblioteka, og at spillemidler skal brukes til å utvikle biblioteka som formidlingsarenaer. Continue reading ‘Folkebibliotekas klare formidlingsansvar’
Abm-søk er den raude tråden og den store, nye visjonen i digitaliseringsmeldinga. Her tek meldinga brukarane på alvor.
Hovudretninga på digitaliseringsmeldinga er nettopp korleis brukarane skal få samordna tilgjenge til kultur og kunnskap frå mange ulike institusjonar og sektorar, skriv departementet. Dette er kjernen i abm-perspektivet og det eg vil kalla det nye abm-faget. Abm-perspektivet i Europeana styrkjer framveksten av eit eige fag – og forskingfelt: abm-faget.
Mange sentrale spørsmål må vurderast på nytt i eit abm-perspektiv. Det er faktisk ein føresetnad for at me skal lukkast over tid med denne visjonen. Me må ta kjende gamle løysingar og tankemønster i hendene. Me må få dei litt på avstand, snu på dei, sjå dei i nytt lys og frå nye vinklar. Continue reading ‘Det nye abm-faget’
Siste kommentarer