Den teknologiske utviklingen har gitt bibliotekene en unik mulighet til å tilgjengeliggjøre kataloger, bøker og media i rask takt de siste årene. Dette er en vanlig tilnærming når man snakker om hva bibliotekenes muligheter er kontra bruk av teknologi. Vi er vant til å formidle innhold fra oss – til brukerne. Nå må vi også tenke anderledes. Brukerne vil komme med sine innspill og bidra som produsenter. Innsatsen må legges på formidling, dialog og medvirkning. Biblioteksøk kommer! Det vil gi brukerne en enklere tilgang bøker og media uavhengig av geografi. Continue reading ‘Kunnskapens tilbakekomst- utviklingen av digitale tjenester’

For nokre månader sidan skaffa eg meg lesebrett. A5, lite og lett med pent, svart skinnomslag. Eg tek det med på flyreiser, på stranda og det ligg alltid nær meg på nattbordet. Der låg det før helst ei eller fleire bøker frå mitt lokale bibliotek.

Eg føler eit stikk av dårleg samvit. Eg nyttar ikkje biblioteket slik som før. Det går nok over. Å nytta lesebrettet er som å lesa på papir, kanskje betre. Ikkje baklys som ein skjerm. Eg kjem neppe  til å lesa bøker på ein pc-skjerm i fritida. På lesebrettet ligg biletet stødig og godt. Her kan eg ha ei bok, fem, hundre eller tusen på same tid. Nye titlar kan hentast og leggjast inn 24 timar i døgnet, frå godstolen, frå senga eller frå tog og båt. Eg har og etter kvart svikta nettbokhandlaren min. Han leverte alltid snøgt og greitt papirbøkene eg hadde tinga. Continue reading ‘Eg, ein fråfallen bibliotekbrukar’

Dette innlegget står på trykk i Aftenpostens morgenutgave 25. april:

Større enheter
“Gir fire små og dårlige bibliotek ett stort og godt?” spør Åmås 18.4. i sin kommentar til Bibliotekmeldingas forslag om å samle folkebibliotekene i større enheter.
Fire dårlige bibliotek blir kanskje ikke ett godt, men hvis åtte eller ti slår seg sammen, kan de bli ganske slagkraftige. Kanskje til og med synes bedre når kommunenes ressurser skal fordeles. Sammen kan de bli motorer i bibliotekutviklingen.

Underfinansiert
“Underfinansiering av bibliotekene kan fortsette med regjeringens velsignelse”, er en av reaksjonene som har kommet fra sektoren selv på Twitter. Hvorfor er folkebibliotekene underfinansiert? Continue reading ‘Robuste biblioteker’

Stortingsmeldingen om bibliotek nevner prosjektet DigiKombi spesielt som et prioritert tiltak. Dette prosjektet har sin egen blogg. Prosjektet, som dreier seg om digital kompetanseheving i folkebibliotek, var en ide ABM-utvikling fikk midler fra FAD til å gjennomføre. På Norsk Bibliotekforenings blogg om meldinga har prosjektet også vært nevnt. De som er interessert i prosjektet, bør følge med på prosjektbloggen.

Så blir det endelig noe av Biblioteksøk, med bestillingsfunksjon til og med! Det må vi kunne slå fast etter at både Bibliotekmeldingen og Digitaliseringsmeldingen lister dette som konkret tiltak og ellers omtaler Biblioteksøk mange steder – både ved navns nevnelse og i mer generelle ordelag. På dette punktet er begge meldingene veldig konkrete, og det er bra.

Den 3. juli  2008 ble den omfattende Biblioteksøk-spesifikasjonen utarbeidet av Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling  lagt ut på nett.  Siden da har biblioteksektoren gjennomgått noen stemningsskifter.

Skal man dømme etter diskusjonen i ulike fora på nettet har det gått fra optimisme ”dette ser ut til å bli en flott tjeneste!” via avventende skepsis (”hva skjer – hvorfor hører vi ikke noe?”) til full resignasjon (”det var det vi visste – det blir bare Samkatalogen i ny drakt”) etter Nasjonalbibliotekets foredrag på KORG-dagene 2009. Continue reading ‘Biblioteksøk består’

Det finnes mange gode, morsomme og spennende litteraturformidlingstiltak i den enkelte kommune; og for å være litt fleipete kan man vel nesten si at det kun er en fallskjemhoppende prest som leser dikt som ikke er prøvd ennå!  Men det er kanskje på tide å få realisert en ”best praksis-base” nå og en mer helhetlig kompetanseoppbygging på litteraturformidlingsfeltet?

Bibliotekmeldinga sier klart fra at folkebiblioteka skal være en arena for lesing og litteraturformidling; at det skal bli klarere og bedre rammer for kultur- og litteraturformidling i biblioteka, og at spillemidler skal brukes til å utvikle biblioteka som formidlingsarenaer. Continue reading ‘Folkebibliotekas klare formidlingsansvar’

Endelig blir det fastslått i stortingsmeldingen – at ett av regjeringens hovedmål er å styrke og viderutvikle den offentlige møteplassen for kultur- og kunnskapsformidling, tufta på demokrati og ytringsfrihet. KKD vil arbeide for å synliggjøre de folkebibliotekene som kan vise til god funksjonalitet og gode partnerskap ved å opprette en ordning for modellbibliotek. Møteplassfunksjonen skal styrkes. Det er behov for “fyrlykt-bibliotek” som kan vise veien og være gode modeller for framtidas bibliotekutvikling.

Begrepet “biblioteket som møteplass” har ofte blitt brukt som “blonder” i festtaler og i ulike visjoner uten at det har vært konkretisert hva som egentlig legges i begrepet. Begrepet er komplekst, men ligger implisitt i formålsparagrafen (§ 1) i bibliotekloven hvor det sies at “biblioteket er for alle som bor i landet”. I bibliotekmeldingen er møteplassbegrepet tatt på alvor.

Continue reading ‘Biblioteket som møteplass … modellbibliotek søkes?’

Vi får i begge stortingsmeldingene som nå har kommet bekreftet at dataspill har tatt lange skritt inn i bibliotekene. Dataspillmeldingen som kom før jul slo fast at dataspill er en viktig del av norske kultur.

Det er gledelig at det nå blir tatt tak i de opphavsrettslige problemstillingene som har vært sentrale for bibliotek som  har ønsket å låne ut spill på biblioteket, og mulighetene for en innkjøps- og utlånsordning som en følge av det.

Det å stille  dataspill og konsoller til disposisjon  på bibliotekene med turneringer og arrangementer vil bidra videre til å styrke biblioteket som sosial møteplass i lokalsamfunnet.

Forøvrig vil det også bli arrangert nasjonal spilldag på bibliotek lørdag 14 november 2009 – les mer på bloggen til Nasjonal spilldag.

Når du står midt i skogen kan det være vanskelig å se den fordi det er så mange trær der.

På pressekonferansen Kulturministeren holdt om Stortingsmeldingene 17. april, ble det stilt spørsmål fra salen om Norsk Digitalt Bibliotek nå er skrinlagt. Giske svarte at departementet nå prioriterer andre tiltak. På nettsidene til Bok og Bibliotek hevdes det nå at “Norsk Digitalt Bibliotek” blir ikke realisert. 

Dette blir helt feil, det blir som å ikke se skogen for bare trær. 

Continue reading ‘Norsk Digitalt Bibliotek 2003 – 2008′

Spørsmålet om felles biblioteklov tas opp i kapitel 8.4 i Bibliotekmeldinga. Noen husker kanskje at ABM-utvikling i Bibliotekreform 2014 gikk inn for at det kunne være tjenlig med en felles biblioteklov for hele biblioteksektoren. Utgangspunktet var den utredningen Høgskolen i Oslo utførte på oppdrag fra ABM-utvikling – “En sømløs biblioteklov for sømløse bibliotektjenester” Formålet skulle være å fremme det sømløse biblioteket og sikre samarbeidet mellom de ulike bibliotektypene, spesielt i forhold til det å pålegge dem et lånesamarbeid. 

Continue reading ‘Lov eller ikke lov’