Så er dei her – innstillingane frå Familie- og kulturkomiteen i Stortinget. Via Stortingets nettside kan du nå lese komiteen og partifraksjonane sine merknader til bibliotekmeldinga og digitaliseringsmeldinga.
Archive for the 'Bibliotek' Category
Litteraturhuset i Oslo har vært
en knallsuksess. Det første året hadde senteret over 240.000 besøk, og publikum står i kø for å slippe inn til allverdens arrangementer. Ofte må de gå forgjeves hjem også. Alle de store byene vil nå ha egne litteraturhus, i media diskuteres livlig hvor de skal ligge og hva de egentlig skal inneholde.
Men hva med biblioteket da, kan ikke det brukes? Er det andre folk som går dit, på andre tidspunkt eller i andre ærend? Og er det mat og vin som skal til, eller annet enn kulturfond i hyllene? Vi leser i lokalaviser at bibliotek skal legges ned pga budsjettkutt, men nye litteraturhus vil de ha. Og det forstår vi godt. Et Litteraturhus med mye publikum og interessante foredrag, både om litteratur og samfunnsaktuelle tema, ja til og med skikkelig sære tema tar de opp. Folk vil ha gode møteplasser der det er meningsfylt å oppholde seg.
Bør vi ikke fortelle folk at bibliotek er litteraturhus så godt som noen? Eller er det navnet? Da BI fikk sitt flotte nye bibliotek i Nydalen hadde de i flere år argumentert for et nytt læringssenter. Bibliotekarene mente at et navneskifte var nødvendig for at bibliotekeierne skulle forstå hvor viktig et godt og moderne bibliotek er, og være villig til å investere så mye ressurser i et læringssenter som egentlig var et kamuflert bibliotek.
Skal vi nå fortelle politikerne at det egentlig er litteraturhus vi driver? I alle fall må vi studere litteraturhuskonseptet for å finne inspirasjon og ideer til å aktivisere eget bibliotek. Og gjerne gjennomføre noen seriøse undersøkelser om hvem som går hvor og hvorfor. Og ikke minst bruke mer av bokbudsjettene til arrangement og kunnskapsformidling for at biblioteket skal bli en mer synlig samfunnsaktør og en attraktiv møteplass. Det er på tide med en fornyelse. Modellbibliotek, sier Giske.
Bibliotekorganisasjonane har blinka ut seks saker som dei ber Stortinget fokusere på under handsaminga av bibliotekmeldinga. Norske bibliotek treng 2 000 nye stillingar for å kome opp på det same faglege nivået som Finland og Danmark. “Fylkesbibliotekenes betydning og ABM-utviklings rolles om utviklingsaktør må beholdes og videreutvikles”.
Dette er noko av det som kjem fram i eit brev til Stortinges familie- og kulturkomite.
Bibliotekmeldingen peker på behovet for kompetanseutvikling. ABM-utvikling har siden Bibliotekreform 2014 (pdf) ble publisert med kompetanse og forskning som det siste av tre store målområder holdt temaet kompetanseutvikling på dagsorden - med ulike tiltak. Gjennom denne prosessen er det samlet mange og gode argumenter for et kompetanseutviklingsprogram for bibliotekene. Continue reading ‘Bibliotekene trenger et kompetanseutviklingsprogram’
Det heiter ikkje bok lenger. No må du ha minst ein bokstav i tillegg for å forklare kva du les. Det forstod eg då eg var fluge på veggen i Stortinget i går kveld. Elektroniske bøker, avgiftsfritak, økonomi, kompetanseheving, leseår og forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekt var dei mest sentrale emna for dei ni organisasjonane som i går kveld var på høyring i familie- og kulturkomiteen i Stortinget. Continue reading ‘E-bok, p-bok og l-bok’
I Dagens Næringsliv i dag leser jeg at møbelprodusenten Talgø truer å ta med seg 150 arbeidsplasser ut av Surnadal kommune hvis skolen i Todalen legges ned. Det som er interessant, er at fabrikkeieren definerer skolen, barnehagen og butikken som de tre pilarene i et lokalsamfunn, og nå setter harde skyts inn for å berge grendeskolen. Barnehage og butikk er ikke nok. Nå skal jeg ikke dra opp den store debatten om skolestrukturen i Surnadal kommune, den får de ta selv. Men jeg spør meg om hva som skal til for å oppleve en tilsvarende mobilisering for folkebiblioteket i en kommune?
Foto: Illustrasjon
Fjernlånsreglene – Felles retningslinjer for fjernlån for fag- og folkebibliotektoren (6 f-er i tittelen!) skal fornyes.
I kapittel 8, Ressursdeling og fjernlån, står det at det skal utarbeides nye, felles retningslinjer for lånesamarbeid. De eksisterende reglene ble sist revidert våren 2002 og det er på tide med en revisjon.
ABM-utvikling har ansvaret for revisjonen, men de operative miljøene skal selvfølgelig også være med i arbeidet.
Jeg tenker meg en prosess der ABM arbeider med et foreløpig utkast. Dette utkastet brukes på et første møte der vi inviterer med kompetansepersoner i miljøet til å jobbe sammen med oss. Resultatet legges ut for kommentarer og følges opp i en workshop. Workshopen planlegges avholdt i juni, og vil også være åpen for alle interesserte. Forslagene som kommer fram på dette møtet vil bli lagt ut i en eller annen form (sannsynligvis her på bloggen) slik at alle kan komme med synspunkter og innspill. Continue reading ‘Kortreist men ikke korttenkt’
Eit av tiltaka i bibliotekmeldinga er Nasjonalt leseår 2010, etter forslag frå NBF og LO i fellesskap. Dette er ei viktig markering av kva rolle biblioteka kan ha i eit samfunn der du skulle tru at folk var godt skolerte, men der internasjonale testar syner eit aukande problem – nemleg at det krevst mykje meir å forstå tekstar og andre former for kommunikasjon i dag enn for nokre tiår sidan. Overskrifta var tittel på ein konferanse Rogaland fylkesbibliotek arrangerte i 2002. Der fekk vi mellom anna høyre at manglande tekstforståing var ein sikkerhetsrisiko blant oljearbeidarane i Nordsjøen og at arbeidsgjevarane måtte inn med ekstraordinære tiltak slik som grunnleggjande leseopplæring.
Undersøkjingar viser og at tekstar har vorte meir kompliserte, og at manglande lesedugleik kan føre med seg at folk ikkje får tilgong til arbeidslivet. Det er ikkje nok å kunne lese, du skal kunne forstå og nytte det du les – som faglitteratur, manualar og prosjektdokumentasjon. Kor mange er det som les rettleiingar, t.d. når dei installerar nye dataprogram på datamaskinen? Og ville du eigentleg forstått heile innhaldet om du faktisk hadde gått gjennom dei juridiske formuleringane ? Continue reading ‘Forstå eller forgå’
Digitaliseringsmeldingen sier mye bra om foto. Bl.a. skal det ”legges særskilt til rette for tverrsektorielt samarbeid om digitalisering og formidling av fotografi” (s. 96). En lignende tverrsektoriell organisering bør også kunne være formålstjenlig for andre materialtyper. Continue reading ‘Foto på tvers’
Innen høyere utdanning og forskning dominerer de elektroniske informasjonsressursene nå alt som har med informasjonsgjenfinning og -lagring å gjøre. Databaser og e-tidsskrifter har blitt en uunnværlig del av forskere og studenters hverdag. Men hva med e-bøkene?
Det burde ikke være noen grunn til at e-bøkene ikke skulle spille en like stor rolle som de andre elektroniske ressursene, men likevel virker det som at e-bøkene sliter mer med å finne sin plass og funksjon innen akademia.
Trolig kommer elektroniske og trykte bøker til å eksistere side om side en god stund framover. Grunnen til dette er at de benyttes på ulik måte. For lesing av en bok fra perm til perm foretrekkes fortsatt den trykte utgaven. E-boken er best når en trenger å finne fram til kortere avsnitt/kapitler og hoppe fram og tilbake i teksten uten å lese lineært. Begge deler er like viktig.
Antallet titler det kjøpes tilgang til innen fagbiblioteksektoren er stadig voksende, men de blir likevel ikke brukt i samme grad som e-tidsskriftene. Det foreligger flere undersøkelser internasjonalt på bruk av e-tidsskrifter, men forskningen på bruk av e-bøker innen høyere utdanning er mer sjelden. Som vanlig er Storbritannia i tet når det gjelder bibliotekforskning. JISC har for tiden et prosjekt på gang kalt JISC national e-books observatory project . Caren Milloy vil presentere prosjektet på ABM-utviklings konferanse om digitale ressurser I vektløs tilstand 6.-7. mai. Presentasjonen vil bli podcastet i etterkant
Siste kommentarer