Litteraturhuset i Oslo har vært en knallsuksess. Det første året hadde senteret over 240.000 besøk, og publikum står i kø for å slippe inn til allverdens arrangementer. Ofte må de gå forgjeves hjem også. Alle de store byene vil nå ha egne litteraturhus, i media diskuteres livlig hvor de skal ligge og hva de egentlig skal inneholde.

Men hva med biblioteket da, kan ikke det brukes? Er det andre folk som går dit, på andre tidspunkt eller i andre ærend? Og er det mat og vin som skal til, eller annet enn kulturfond i hyllene? Vi leser i lokalaviser at bibliotek skal legges ned pga budsjettkutt, men nye litteraturhus vil de ha. Og det forstår vi godt. Et Litteraturhus med mye publikum og interessante foredrag, både om litteratur og samfunnsaktuelle tema, ja til og med skikkelig sære tema tar de opp. Folk vil ha gode møteplasser der det er meningsfylt å oppholde seg.

Bør vi ikke fortelle folk at bibliotek er litteraturhus så godt som noen? Eller er det navnet? Da BI fikk sitt flotte nye bibliotek i Nydalen hadde de i flere år argumentert for et nytt læringssenter. Bibliotekarene mente at et navneskifte var nødvendig for at bibliotekeierne skulle forstå hvor viktig et godt og moderne bibliotek er, og være villig til å investere så mye ressurser i et læringssenter som egentlig var et kamuflert bibliotek.

Skal vi nå fortelle politikerne at det egentlig er litteraturhus vi driver? I alle fall må vi studere litteraturhuskonseptet for å finne inspirasjon og ideer til å aktivisere eget bibliotek. Og gjerne gjennomføre noen seriøse undersøkelser om hvem som går hvor og hvorfor. Og ikke minst bruke mer av bokbudsjettene til arrangement og kunnskapsformidling for at biblioteket skal bli en mer synlig samfunnsaktør og en attraktiv møteplass. Det er på tide med en fornyelse. Modellbibliotek, sier Giske.

Eit av tiltaka i bibliotekmeldinga er Nasjonalt leseår 2010, etter forslag frå NBF og LO i fellesskap. Dette er ei viktig markering av kva rolle biblioteka kan ha i eit samfunn der du skulle tru at folk var godt skolerte, men der internasjonale testar syner eit aukande problem – nemleg at det krevst mykje meir å forstå tekstar og andre former for kommunikasjon i dag enn for nokre tiår sidan. Overskrifta var tittel på ein konferanse Rogaland fylkesbibliotek arrangerte i 2002. Der fekk vi mellom anna høyre at manglande tekstforståing var ein sikkerhetsrisiko blant oljearbeidarane i Nordsjøen og at arbeidsgjevarane måtte inn med ekstraordinære tiltak slik som grunnleggjande leseopplæring.

Undersøkjingar viser og at tekstar har vorte meir kompliserte, og at manglande lesedugleik kan føre med seg at folk ikkje får tilgong til arbeidslivet. Det er ikkje nok å kunne lese, du skal kunne forstå og nytte det du les – som faglitteratur, manualar og prosjektdokumentasjon. Kor mange er det som les rettleiingar, t.d. når dei installerar nye dataprogram på datamaskinen? Og ville du eigentleg forstått heile innhaldet om du faktisk hadde gått gjennom dei juridiske formuleringane ? Continue reading ‘Forstå eller forgå’

Vi startar i dag opp eit forsøk med blogging i samband med dei to nye stortingsmeldingane om bibliotek og digitalisering i abm-sektoren. Dette er i tråd med regjeringa sin kommunikasjonspolitikk, der ein vil leggje til rette for demokratisk deltaking og ta i bruk nye kanalar for dialog med innbyggjarane.

Fredag 17. april 2009 er ein stor dag for oss. I månadsvis har biblioteka, arkiva og musea venta, og ABM-utvikling har levert innspel om mange emne. Nå vil vi få sjå resultatet der dei ulike elementa sett i ein samanheng, kanskje også med meir distanse og overblikk enn vi som jobbar tett med fagspørsmåla kan greie. Kanskje finn vi også andre perspektiv og konklusjonar – altså politikk, enn vi hadde venta oss.

ABM-bloggen skal bidra til debatt om innhaldet i meldingane, og lyfte opp tema som vi meiner er viktige eller utfordrande. Alle innlegg frå tilsette i ABM-utvikling er opne for kommentarar og tilbakemeldingar. Det er desse som skapar ein levande blogg.

” Det paaligger Statens Myndigheter at legge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale” står det i Grunnlovas § 100. Eg håper at ABM-bloggen vil fungera som ein god kanal for ein slik samtale.