Bibliotekmeldingen peker på behovet for kompetanseutvikling. ABM-utvikling har siden Bibliotekreform 2014 (pdf) ble publisert med kompetanse og forskning som det siste av tre store målområder holdt temaet kompetanseutvikling på dagsorden - med ulike tiltak. Gjennom denne prosessen er det samlet mange og gode argumenter for et kompetanseutviklingsprogram for bibliotekene.

Regjeringen ønsker bibliotekløsninger og -strukturer som er robuste nok til å møte morgendagens behov, arbeid i samme retning og bibliotekjenester med høy kvalitet. For å oppnå denne utviklingen vil regjeringen opparbeide ny kompetanse i bibliotekene.

ABM-utvikling har lagt vekt på å holde temaet kompetanseutvikling godt oppe på dagsorden. Sentrale bibliotekledere og -eiere deltok i fokusgruppesamtaler om kompetanseutvikling vinteren 2008. Samtalene ble oppsummert i en egen rapport (pdf) og dannet grunnlaget for et utkast til rammedokument om kompetanseutvikling i bibliotek. Rammedokumentet har vært på høring. Gjennom denne prosessen er det samlet mange og gode argumenter for et kompetanseutviklingsprogram for bibliotekene.

ABM-utvikling har revidert rammedokumentet både på bakgrunn av høringsuttalelser og bibliotekmeldingen. Dokumentet vil bli utgitt som et ABM-skrift og distribuert i sektoren. Forhåpentligvis blir det et nyttig grunnlagsdokument når arbeidet med å opparbeide ny kompetanse i bibliotekene tar fart for alvor så vel nasjonalt og regionalt som lokalt.

På spesielle områder er bibliotekmeldingen særlig tydelig på at kompetansen må styrkes, som det flerkulturelle: “For å styrkje biblioteka som bidragsytarar til inkludering, integrering og kulturelt mangfald er det behov for meir utviklingsarbeid og kompetansehevande tilbod” (s. 25). Det gjelder også litteraturformidlingen: “Det må likevel seiast at mange stader er det er eit potensial for å utvikle og profesjonalisere litteraturformidlinga gjennom det lokale folkebiblioteket. Dette er ei viktig utfordring i tida framover” (s. 133).

Når det gjelder digitale tjenester fastslår digitaliseringsmeldingen at formidlingskompetansen på abm-feltet må styrkes (kap. 10.6), mens bibliotekmeldingen peker på behovet for å utvikle bibliotekenes kompetanse på å yte tjenester i den digitale kunnskapsallmenningen (s. 11).

Lederutvikling er en annen utfordring. Bibliotekmeldingen understreker forskjellen mellom den kompetansen som skal ligge i førstelinjetjenesten (veiledning og formidling) og den kompetansen som må samles på et høyere nivå (ledelse, utvikling, planlegging).

Meldingen konstaterer at det er et kompetansegap i folkebibliotekstrukturen som må fylles. Som svar på denne utfordringen pekes det ikke bare på kompetanseutvikling men også på forpliktende samarbeidsformer, som vertskommunemeodellen: ” … vertskommunesamarbeid kan gje betre tilgjenge til særskild kompetanse, betre kvalitet på tenestene og ein viss  rasjonaliseringsgevinst. I eit samarbeid mellom bibliotek vil alle tre aspekta vere viktige” (s. 103).

Likevel understrekes det at at kompetanseutvikling for hele biblioteksektoren vil bli vurdert som et særkskilt tiltak. Et slikt initiativ vil føye seg inn i rekken av liknende satsinger i England, Nederland og Danmark. Departementene vil også vurdere behov for en ny evaluering av grunnutdanningen for bibliotekarer.

De senere årene er det gjennomført kompetanseløft både i grunnopplæringen og i barnehagesektoren. Der er det et godt erfaringsgrunnlag når det skal vurderes et kompetanseløft i biblioteksektoren.

I påvente av et mulig kompetanseutviklingsprogram er det viktig å fortsette dialogen om hvordan det kan utformes. ABM-utvikling vil ta nærmere initiativ til slik dialog.