”Alle skal med” var slagord for et regjeringsparti ved forrige valg. Det er et godt slagord for digitalisering og digital tilgjengelighet til samfunnets arkiver. Organisering og prioritering i digitaliseringsarbeidet må sikre at et allsidig utvalg av kilder – fra alle bevaringsinstitusjoner – kommer på nettet. Vi må for all del ikke få A og B institusjoner når det gjelder digitalt innhold og digitale tjenester.

Det overordnede målet for digitalisering er at alle som har bruk for kilder og dokumentasjon skal få tilgang til relevante og allsidige arkiver fra de ulike sektorer av samfunnet. Og alle arkivbevarende institusjoner landet over må delta dersom målet skal nås.

Samfunnets arkiver blir til i et samspill mellom stat, kommuner og private aktører (bedrifter, organisasjoner og personer). Statlige, kommunale og private arkiver utfyller og belyser hverandre både som kulturhistoriske kilder og som rettighetsdokumentasjon – og de er integrerte deler av det kollektive samfunnsminnet.

Digitaliseringsmeldingen presiserer at arkiv fra privat samfunnssektor skal tilrettelegges digitalt, og ABM-utvikling er gitt en særlig rolle i å koordinere og utvikle arbeidet med privatarkivene ”utenfor Arkivverket” – det vi si i alle fylkesarkiv, interkommunale arkiv, byarkiv, private arkivinstitusjoner og i alle museer og bibliotek som bevarer privatarkiver. Nettverksbygging og partnerskap for allsidig arkivdokumentasjon av privat samfunnssektor blir ved dette en særlig oppgave for ABM-utvikling.

Digitaliseringsmeldingen har noen formuleringer som kan gi inntrykk av at virkemidler skal rettes ensidig inn mot oppgavene i statens egne institusjoner. Dette kan leses som en begrensning, siden disse institusjonene har hatt og naturlig vil ha hovedfokus på materiale de selv oppbevarer og har et lovpålagt ansvar for. Representanter for regionale/lokale/kommunale arkiv har allerede rettet kritikk mot meldingen på dette punktet, og det er all grunn til å ta denne kritikken som et faresignal. For ABM-utvikling blir det viktig å fremheve andre avsnitt i stortingsmeldingen, og fremme forslag, som utvider perspektivene og kan samle arkiv-Norge bak digitaliseringsløftet. Kommunale arkivinstitusjoner (interkommunale arkiv og byarkiv) og museene forvalter samlet helt vesentlige deler av samfunnets arkiver (opp mot 300 000 hyllemeter, herunder millioner av unike fotografier og en god del film og lydopptak som har tilknytning til kommunale og private arkiv). Det må på plass samarbeidsordninger og virkemidler (såmidler/støtteordninger) som trekker disse med, blant annet prosjektmidler for digitalisering av kommunale arkiver og av privatarkiver.

Digitaliseringsmeldingen gir løfter om enklere tilgang til arkiver som befolkningen spør etter. Skal disse løftene kunne holdes, må følgende på plass:

1. Representativitet og allsidighet i dokumentasjon og kildetilfang, i tid, tema/samfunnssektor og geografi.
2. Infrastruktur og søke- og distribusjonstjenester som gjør at alle institusjonene får sitt materiale på nettet på en god måte
3. Kompetanseoppbygging og kompetansesentra for digitalisering og digital tilgjengelighet i alle deler av landet. Det er også behov for landsdekkende fellestjenester, eksempelvis sikringsmagasin, men fellesløsninger må ikke utvikle seg til flaskehalser eller kvele regionale initiativ.
4. Samarbeidsordninger, partnerskapsmodeller og utviklingsmidler (søkbare program) som kan brukes til å trekke med hele arkivsektoren, blant annet prosjektmidler for digitalisering av kommunale arkiver og av privatarkiver.
5. Større grad av brukermedvirkning. Det er i dialogen mellom bevaringsinstitusjonene og brukerne at det mest spennende skjer. Det er her vår viktigste nye ressurs ligger.