Litteraturhuset i Oslo har vært
en knallsuksess. Det første året hadde senteret over 240.000 besøk, og publikum står i kø for å slippe inn til allverdens arrangementer. Ofte må de gå forgjeves hjem også. Alle de store byene vil nå ha egne litteraturhus, i media diskuteres livlig hvor de skal ligge og hva de egentlig skal inneholde.
Men hva med biblioteket da, kan ikke det brukes? Er det andre folk som går dit, på andre tidspunkt eller i andre ærend? Og er det mat og vin som skal til, eller annet enn kulturfond i hyllene? Vi leser i lokalaviser at bibliotek skal legges ned pga budsjettkutt, men nye litteraturhus vil de ha. Og det forstår vi godt. Et Litteraturhus med mye publikum og interessante foredrag, både om litteratur og samfunnsaktuelle tema, ja til og med skikkelig sære tema tar de opp. Folk vil ha gode møteplasser der det er meningsfylt å oppholde seg.
Bør vi ikke fortelle folk at bibliotek er litteraturhus så godt som noen? Eller er det navnet? Da BI fikk sitt flotte nye bibliotek i Nydalen hadde de i flere år argumentert for et nytt læringssenter. Bibliotekarene mente at et navneskifte var nødvendig for at bibliotekeierne skulle forstå hvor viktig et godt og moderne bibliotek er, og være villig til å investere så mye ressurser i et læringssenter som egentlig var et kamuflert bibliotek.
Skal vi nå fortelle politikerne at det egentlig er litteraturhus vi driver? I alle fall må vi studere litteraturhuskonseptet for å finne inspirasjon og ideer til å aktivisere eget bibliotek. Og gjerne gjennomføre noen seriøse undersøkelser om hvem som går hvor og hvorfor. Og ikke minst bruke mer av bokbudsjettene til arrangement og kunnskapsformidling for at biblioteket skal bli en mer synlig samfunnsaktør og en attraktiv møteplass. Det er på tide med en fornyelse. Modellbibliotek, sier Giske.
Bibliotekorganisasjonane har blinka ut seks saker som dei ber Stortinget fokusere på under handsaminga av bibliotekmeldinga. Norske bibliotek treng 2 000 nye stillingar for å kome opp på det same faglege nivået som Finland og Danmark. “Fylkesbibliotekenes betydning og ABM-utviklings rolles om utviklingsaktør må beholdes og videreutvikles”.
Bibliotekmeldingen peker på behovet for kompetanseutvikling. ABM-utvikling har siden 
Det heiter ikkje bok lenger. No må du ha minst ein bokstav i tillegg for å forklare kva du les. Det forstod eg då eg var fluge på veggen i Stortinget i går kveld. Elektroniske bøker, avgiftsfritak, økonomi, kompetanseheving, leseår og forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekt var dei mest sentrale emna for dei ni organisasjonane som i går kveld var på 
I kveld vart 
I Dagens Næringsliv i dag leser jeg at møbelprodusenten Talgø truer å ta med seg 150 arbeidsplasser ut av 
Eit av tiltaka i bibliotekmeldinga er Nasjonalt leseår 2010, etter forslag frå NBF og LO i fellesskap. Dette er ei viktig markering av kva rolle biblioteka kan ha i eit samfunn der du skulle tru at folk var godt skolerte, men der internasjonale testar syner eit aukande problem – nemleg at det krevst mykje meir å forstå tekstar og andre former for kommunikasjon i dag enn for nokre tiår sidan. Overskrifta var tittel på ein konferanse Rogaland fylkesbibliotek arrangerte i 2002. Der fekk vi mellom anna høyre at manglande tekstforståing var ein sikkerhetsrisiko blant oljearbeidarane i Nordsjøen og at arbeidsgjevarane måtte inn med ekstraordinære tiltak slik som grunnleggjande leseopplæring.
Siste kommentarer