Folkebibliotekas klare formidlingsansvar

Det finnes mange gode, morsomme og spennende litteraturformidlingstiltak i den enkelte kommune; og for å være litt fleipete kan man vel nesten si at det kun er en fallskjemhoppende prest som leser dikt som ikke er prøvd ennå!  Men det er kanskje på tide å få realisert en ”best praksis-base” nå og en mer helhetlig kompetanseoppbygging på litteraturformidlingsfeltet?

Bibliotekmeldinga sier klart fra at folkebiblioteka skal være en arena for lesing og litteraturformidling; at det skal bli klarere og bedre rammer for kultur- og litteraturformidling i biblioteka, og at spillemidler skal brukes til å utvikle biblioteka som formidlingsarenaer.

ABM-utvikling ser sin oppgave i blant annet å være initiativtaker, pådriver og støttespiller for all denne kreativiteten i biblioteknorge. Eksempler på formidlingstiltak som ABM-utvikling har vært sterkt involvert i de siste åra er:

Prosjektet Ønskebok ga oss erfaring med det nye begrepet ”lesersentret litteraturformidling”, noe vi anser for å være en viktig formidlingskompetanse å satse videre på. I England har de for eksempel nettbaserte kompetansemoduler for litteraturformidling – kanskje det er noe for Norge også?

2010 skal bli et nasjonalt leseår og være starten på et leseløft i perioden 2010-2014. Her må vi ta et samlet grep og komme på banen. Hva mener de enkelte aktørene her er deres rolle – og hva mener dere ABM-utvikling kan bidra med?

5 Responses to “Folkebibliotekas klare formidlingsansvar”


  1. 1 Olav A. Øvrebø

    Her bør ABM-utvikling og biblioteker også lære av litteraturformidlingen som foregår innenfor tjenester som Goodreads, der litteraturinteresserte anmelder og omtaler bøker de liker og deler tips og leseopplevelser med hverandre. Ta også en titt på det litteraturorienterte bloggmiljøet, der det ofte dreier seg nettopp om å videreformidle og diskutere leseopplevelser. Eksempel: Bookhouse girls.

  2. 2 Kari Kummeneje

    Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek som er et bibliotek for alle som har problemer med å lese trykt tekst, er særdeles opptatt av å få formidlet litteratur til spesielt grupper som ikke har den sammen enkle tilgangen til litteratur som andre. Vi er landets største produsent av lydbøker og har et tilbud til alle aldergrupper. I tillegg produserer vi studielitteratur for universitet og høgskoler.

    Spesielt har vi fokus på barn og ungdom som målgruppe, og det var i denne forbindelsen at vi ble interessert i Ønskebok.no. Da vi fikk tilbud om å legge bokbasen vår ut til Ønskebok var det derfor en meget god anledning for oss for å nå nye brukergrupper. Vi er svært fornøyd med konseptetet, både innholdsmessig og at sidene er universelt utformet og tilpasset for eksempel mennesker med nedsatt syns- og/eller lesevne.

    Vi har de siste 3 årene opplevd en formidabel utlånsøkning. Totalt lånte vi ut over 330.000 titler i 2008. I 2007 hadde vi et samlet utlån av barne- og ungdomsbøker på 13.897 – i 2008 var tallet steget til 20.443, en økning på 47%, hvilket må sies å være formidabelt. Noe av grunnen til økningen i utlånet er at flere har fått kjennskap til våre tilbud, og har vi stor grunn til å anta Ønskebok.no spilt her har spilt en stor rolle. Litteraturformidlingstiltak som dette har vi stor tro på. Ønskebok er morsomt, enkelt, og gir i sin form og med sin utradisjonelle måte brukere anledning til selv å “bestemme” innholdet i boka de skal lese. Vi håper og tror på at videre utvikling og drift av Ønskebok.no vil føre til at enda flere benytter seg av tjenestene. Vi på vår side skal være med på å markedsføre tjenesten videre for våre nye og eksisterende brukere.

  3. 3 Oddmund Kårevik

    Ønskebok har vore eit utruleg stimulerande og utviklande prosjekt for meg som nokså fersk bibliotekar. Ønskebok har lært meg så mykje. Ikkje minst har eg fått eit fantastisk flott nettverk av engasjerte, dyktige og dedikerte barnebibliotekarar landet rundt. Eg er dessutan ei av desse litt mislukka kunstnarspirene. Ønskebok har latt meg få nytta nokre av mine evner – når det gjeld skriving og originalitet. Det har eg sett stor pris på. I vår tid er det svært viktige at biblioteka vert synlege. Ønskebok har vorte eit veldig spennande konsept som eg har opplevd det lett å “selje inn” til nye brukargrupper, som til dømes på skeive dagar i fjor. Om du vil lesa meir har eg skrive ein artikkel som du finn her ; http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=894&Itemid=28

    Viva Ønskebok !

  4. 4 Mari Senumstad Hauge

    Da ønskebok.no ble lansert i september 2007 var det et nytt, friskt pust i den norske bibliotekvirksomheten. Veldig bra at abm-utvikling sørget for å få dette konseptet til Norge!
    Nå er det opp til KKD å sørge for finansiering slik at skuta seiler videre i god bør. Meldinga er ikke tydelig på hvordan de felles digitale tjenestene som Biblioteksvar, Skrivebua, Litteratursiden og Ønskebok skal finansieres. Danmark er (som nevnt i bibliotekmeldinga) et forbilde, så kan hende blir det etter en slik modell. Viktigere enn hvilken modell som velges, er det vel å få sikkerhet for at staten her tar ansvar og finansierer det digitale fellesgodet som disse tjenestene innebærer. Et fellesgode både for bibliotekene og for den enkelte bruker.
    Det er opplagt at bibliotekene må gi brukerne gode tilbud på nett, også ut over det å kunne søke i katalogene og administrere egne lån.
    Vi i Aust-Agder er veldig glade for og stolte over å skulle styre ønskebokskuta videre!

    Mari Senumstad Hauge
    Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

  5. 5 Tord Høivik

    Skal felles digitale tjenester overleve utover prosjekt- eller forsøksperioden, må de finansieres sentralt.

    Men vi må samtidig akseptere at disse tjenestene ER forsøksvirksomhet. Det er ikke gitt at alt som er startet, bør fortsette til evig tid. For å vurdere bærekraften, må vi følge med på etterspørselen. Det betyr i praksis å måle trafikken (etterspørselen) og å analysere tallene.

    Ofte vil det være rimelig å fortsette. I andre tilfeller er det nødvendig å endre kurs. Noen ganger bør prosjekter avsluttes.

    Med andre ord: etter noen år må fellesgodet måles – og sammenholdes med hva det koster å drive tiltaket. Denne typen vurderinger savner jeg ofte i bibliotek-, kultur- og utdanningsfeltet.

Leave a Reply